Redigerer Shanghai (avsnitt)

=== Før 1800 ===
[[Fil:Map of the Old City of Shanghai.jpg|thumb|Kart fra 1600-tallet]]
Før Shanghai ble egen by var området del av [[fylke (Kina)|fylket]] Songjiang øst i prefekturet [[Suzhou]]. Stedet het da Hù, og Shēn. Det lå i et myrlendt område i Yangtzeelvens delta; hele tiden førte sedimenteringen av elveslam til at kystlinjen flyttet seg østover, og det var først flere hundre år etter Kristi fødsel at det senere bymessige kjerneområdet ble tørt land. Området var tynt befolket og lite utviklet.

Fra [[Song-dynastiet]]s tid (960-1279) vokste Shanghai gradvis frem fra å være en søvnig fiskerlandsby til en travel havn, og vokste seg ut over sine gamle grenser. I 1074 fikk byen sitt eget skattekontor.

[[Fil:Shanghai walled city, Ming.jpeg|thumb|left|Shanghai under [[Ming-dynastiet]] etter byggingen av bymuren]]
Vest for småbyen hadde området rundt [[Taisjøen]] da forlengst utviklet en robust jordbruksbasert økonomi. Frem til [[1127]] var Shanghai en for kinesiske forhold en mindre markedsby med 12.000 husstander. Men i det året ble Song-dynastiets hovedstad [[Kaifeng]] erobret av mongolske inntrengere fra nord, og mange flyktninger strømmet til Shanghai. Det tok ikke mange årene før byen hadde 250.000 innbyggere. Det ble bygd kanaler og diker. Nytt land ble vunnet. I 1264 ble Shanghai utvidet ved det at tre omliggende landsbyer ble innlemmet.

Shanghaiområdet ble på [[1200-tallet]] et av Kinas mest velstående, og drivkraften bak rikdommen var særlig bomullsproduksjonen og tekstilindustrien. Tekstiler forble ryggraden i Shanghais økonomi helt frem til 1800-tallet. 
På [[1500-tallet]] ble kinaskysten ofte herjet av [[wokou]], det vil si japanske sjørøvere. Mange av dem var riktignok ikke japanere, men kinesere. Blant [[Ming-dynastiet]]s mottiltak var strenge restriksjoner på sjøhandelen – mindre sjøhandel skulle føre til mindre risiko både til sjøs og i havnene. Etter at et hundretall handelsmenn i Shanghai ble drept av invaderende sjørøvere, stanset Ming-dynastiet likeså godt kysthandelen fullstendig, og forflyttet hele befolkningen mange kilometer innover i landet. 

Men Shanghai døde ikke ut, og en bymur ble anlagt i [[1553]]. Byggingen av mingmuren regnes nå som begynnelsen til den moderne byen Shanghai. Om lag 70 prosent av den dyrkede mark rundt byen var i Ming-tiden viet til bomullsdyrking. Ved midten av [[1700-tallet]] var mer enn 20.000 personer ansatt som bomullsspinnere i byens tekstilfabrikker. Men før 1800 ble ikke Shanghai sett på som en av landets viktigere byer. Det gjenspeiles forsåvidt i at det er få eldre historiske minnesmerker der i dag.
[[Fil:Karte Schanghai MKL1888.png|thumb|right|Tysk kart over Shanghai fra 1888]]
I [[Qianlong-keiseren]]s epoke under [[Qing-dynastiet]] ble Shanghai en viktig regional elvehavn for elvene [[Yangtze]] og [[Huangpu (elv)|Huangpu]], og havshavn for provinsene [[Jiangsu]] og [[Zhejiang]], selv om oversjøisk handel fremdeles var forbudt da. Wujiaochang (nå i distriktet [[Yangpu (Shanghai)|Yangpu]]) ble byens sentrum. Mot slutten av Qianlong-eraen ble Shiliupu (nå i distriktet [[Huangpu (distrikt)|Huangpu]]) Øst-Asias største havn.

[[Songjiang (Shanghai)|Songjiang]] opphørte å være en overordnet enhet, og i dag er det bare et distrikt ''innen'' Shanghai.