Redigerer Setring i Loen (avsnitt)

==Båter, naust og veier==
[[Stryn]] og Loen ble fra slutten av 1800-tallet også et populært turistmål; særlig var det engelske lakseturister som oppsøkte området. [[Alexandria hotell]] ble etablert som turisthotell, og [[Loen pensjonat]] hadde lange tradisjoner. 

I Kjenndalen ble det omkring år 1900 bygd turistvei for å kjøre turister med hest og kjerre inn til [[Kjenndalsbreen]]. Veien langs vannet kom først etter ulykken i 1936. Tidligere var det vannet som var veien mellom gårdene og ut til kirkebygda. Alle gårdene hadde en eller flere båter. Alle hadde færing med to par årer. Noen hadde også en storebåt, enten med tre eller fire par årer. Gårdene hadde også båt, «sjøbåt»,  nede ved sjøen. De måtte også ha [[naust]] både ved vannet og ved sjøen. Nede ved Vassenden hadde dølene et lite jordstykke som var hvileplass for krøtter og hester. Her var det landsettingsplass, men ikke naust.<ref> Turid Taksdal: Etnologisk feltarbeid i Loen sommaren 1973.s.7-8. </ref>
 
Når det var trygg is kjørte de mye med hest og slede på vannet. Men det var sjelden sikker is før jul. På 1890-tallet kom det dampbåt på Lovannet, og på 1900-tallet fikk folk motorbåter.

Til setrene var det tidligere bare gå- og kløvveier. Flere steder var det bruer som måtte vedlikeholdes. Noen ble tatt ned om høsten og lagt på plass igjen om våren. <ref> Turid Taksdal: Etnologisk feltarbeid i Loen sommaren 1973.s.8.</ref>

Flere av gårdene hadde flere bruk, de var mangebølte slik at det omkring 1920 var det til sammen 30 bruk på gårdene rundt vannet; 9 av dem var på gården Bødal. Gården Nesdal ble fraflyttet rett etter krigen – denne gården hadde ikke fått vei. Gården Raudi ble fraflyttet allerede i 1880-åra fordi det gikk et ras over marka.