Redigerer Sesongavhengig depresjon (avsnitt)

== Fysiologi ==
Sesongmessige variasjoner i stemningsleiet antas å være relatert til lys. Denne antagelsen understøttes av det faktum at lysterapi viser seg å være effektivt.<ref name="Lam">{{cite journal | last = Lam |first = RW |coauthors = Levitt AJ, Levitan RD, Enns MW, Morehouse R, Michalak EE, Tam EM |title = The Can-SAD Study: a randomized controlled trial of the effectiveness of light therapy and fluoxetine in patients with winter seasonal affective disorder | url = https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2006-05_163_5/page/805 |journal = American Journal of Psychiatry |volume = 163 |issue = 5 |year = 2006 | accessdate = 2007-05-12 | pmid = 16648320 |pages = 805–812 |doi = 10.1176/appi.ajp.163.5.805 }}</ref> SAD er målbart tilstede på breddegrader i arktiske strøk, som i [[Finland]] (64 º 00'N), der forekomsten av SAD er 9,5%.<ref name="Avery">{{cite journal | last = Avery |first = D H |coauthors = Eder DN, Bolte MA, Hellekson CJ, Dunner DL, Vitiello MV, Prinz PN |title =Dawn simulation and bright light in the treatment of SAD: a controlled study | url = https://archive.org/details/sim_biological-psychiatry_2001-08-01_50_3/page/n69 | journal = Biological Psychiatry |volume = 50 |issue = 3 |year = 2001 |pages = 205–216 | pmid = 11513820 | accessdate = 2007-05-05 |doi =10.1016/S0006-3223(01)01200-8}}</ref> Skydekke kan bidra til den negative effekten av SAD.<ref name="Modell">{{cite journal |last = Modell |first = Jack |coauthors = Rosenthal NE, Harriett AE, Krishen A, Asgharian A, Foster VJ, Metz A, Rockett CB, Wightman DS | title = Seasonal affective disorder and its prevention by anticipatory treatment with bupropion XL Biological Psychiatry |url = https://archive.org/details/sim_biological-psychiatry_2005-10-15_58_8/page/n75 |volume = 58 |issue = 8 |year = 2005 |pages = 658–667 | pmid = 16271314 |doi = 10.1016/j.biopsych.2005.07.021 |journal = Biological psychiatry}}</ref>

Mange som har SAD, opplever at etter opphold i syden, så blir det bedre for en periode, før det faller til vinternivå igjen.<ref>{{Kilde www|url=https://himle.wordpress.com/2020/11/27/sesongavhengig-depresjon/|tittel=Sesongavhengig depresjon|besøksdato=2024-04-05|dato=2020-11-27|språk=nb-NO|verk=Psykolog Aslak E Himle}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/morketid-og-vinterdepresjon-_-her-er-tipsene-1.16611494|tittel=Mørketid og vinterdepresjon – her er tipsene|besøksdato=2024-04-05|dato=2023-11-11|fornavn=Marie|etternavn=Staberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/depresjon-stress-sykdommer/hvorfor-far-vi-vinterdepresjon/524859|tittel=Hvorfor får vi vinterdepresjon?|besøksdato=2024-04-05|dato=2014-12-12|fornavn=Eva Beate|etternavn=Strømsted|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref>

Symptomene på SAD ligner symptomene man ser ved dystymi, eller til og med ved alvorlig depressiv lidelse. Der er også en potensiell risiko for selvmord hos noen pasienter med SAD. En undersøkelse rapporterer at 6-35% av SAD-pasienter måtte innlegges på sykehus i løpet av en sykdomsperiode.<ref name="Modell"/> Til tider kan det dog være at den rammede ikke føler seg deprimert, men heller mangler energi til å utføre daglige aktiviteter.<ref name="Lam"/>

Ulike nærliggende årsaker til SAD har blitt foreslått. En mulighet er at SAD kan være relatert til mangel på serotonin, og at serotoninpolymorfismer kan spille en rolle ved SAD,<ref>{{cite journal |last = Johansson |first = C | coauthors = Smedh C, Partonen T, Pekkarinen P, Paunio T, Ekholm J, Peltonen L,Lichtermann D, Palmgren J, Adolfsson R, Schalling M |title = Seasonal affective disorder and serotonin-related polymorphisms |journal = Neurobiology of Disease |volume = 8 |issue = 2 |year = 2001 |pages = 351–357 |accessdate = 2007-05-05 | pmid = 11300730 |doi = 10.1006/nbdi.2000.0373 }}</ref> selv om dette har vært disputert.<ref>{{cite journal |last = Johansson |first = C |coauthors = Willeit M, Levitan R, Partonen T, Smedh C, Del Favero J, Bel Kacem S, Praschak-Rieder N,Neumeister A, Masellis M, Basile V, Zill P, Bondy B, Paunio T, Kasper S, Van Broeckhoven C, Nilsson LG,Lam R, Schalling M, Adolfsson R. |title = The serotonin transporter promoter repeat length polymorphism, seasonal affective disorder and seasonality |url = https://archive.org/details/sim_psychological-medicine_2003-07_33_5/page/785 |journal = Psychological Medicine |volume = 33 |issue = 5 |year = 2003 | pages = 785–792 |accessdate = 2007-05-05 | pmid = 12877393 |doi = 10.1017/S0033291703007372}}</ref> Mus som er ute av stand til å omdanne serotonin til N-acetylserotonin (ved serotonin N-acetyltransferase) ser ut til å ha en "depresjonsaktig" oppførsel, og antidepressiva som fluoksetin øker mengden av enzymet serotonin N-acetyltransferase, hvilket resulterer i en antidepressiva-lignende effekt.<ref>{{cite journal |last = Uz |first = T |coauthors =Manev, H |title = Prolonged swim-test immobility of serotonin N-acetyltransferase (AANAT)-mutant mice |journal = Journal of Pineal Research |volume = 30 |year = 2001 |pages = 166–170 | pmid = 11316327 |doi = 10.1034/j.1600-079X.2001.300305.x |issue = 3}}</ref> En annen teori er at årsaken til SAD kan være relatert til melatonin, som produseres i svakt lys og mørke av konglekjertelen (epifysen), siden det finnes en direkte forbindelse  mellom netthinnen og konglekjertelen via den tractus retinohypothalamicus og [[nucleus suprachiasmaticus]].

Subsyndromal sesongavhengig depresjon er en mildere form for SAD og rammer anslagsvis mellom 6,1% og 14,3% av den amerikanske befolkningen.<ref name="Avery2">{{cite journal |last = Avery | first = D. H. | pmid = 11328240 | coauthors = Kizer D, Bolte MA, Hellekson C |title = Bright light therapy of subsyndromal seasonal affective disorder in the workplace: morning vs. afternoon exposure |journal = [[Acta Psychiatrica Scandinavica]] |volume = 103 | issue = 4 |year = 2001 | pages = 267–274 | accessdate =2007-05-12 |doi = 10.1034/j.1600-0447.2001.00078.x }}</ref> Melankolien som både SAD og SSAD-pasienter opplever, vil vanligvis avta eller forsvinne helt ved mosjon og økt aktivitet utendørs, særlig på solrike dager, hvilket gir større soleksponering.<ref name="Leppämäki">{{cite journal | last = Leppämäki |first = Sami |coauthors = Haukka J, Lonnqvist J, Partonen T | title = Drop-out and mood improvement: a randomised controlled trial with light exposure and physical exercise | journal = BMC Psychiatry |volume = 4 |issue = 22 |year = 2004 | pmid = 15306031 | url = |accessdate = 2007-05-12 | doi = 10.1186/1471-244X-4-22 | pages = 22 | pmc = 514552 }}</ref> Sammenhengen mellom årstidene og menneskets stemningsleie og energinivå er godt dokumentert, også hos friske individer.

Det har blitt antydet at en mutasjon av melanopsin-genet kan være være en risikofaktor for å bli rammet av SAD.<ref>{{cite news
|url=http://www.timesonline.co.uk/tol/life_and_style/health/article5106718.ece
|title=Breakthroughs tips and trends: November 7th - Times Online
|publisher=www.timesonline.co.uk
|accessdate=2008-11-10
|last=Naish
|first=John
|location=London
|date=2008-11-08
|url-status=yes
}}</ref>

=== Vitamin D ===
{{Hoved|Vitamin D}}
Det foreligger tilstrekkelig forskning som viser at vitamin-D mangel kan føre til symptomer lik depresjon. Personer med depresjon har større sjanser for å ha vitamin D-mangel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.webmd.com/vitamins-and-supplements/what-to-know-about-vitamin-d-and-mental-health|tittel=What to Know About Vitamin D and Mental Health|besøksdato=2024-04-02|fornavn=WebMD Editorial|etternavn=Contributors|språk=en|verk=WebMD}}</ref><ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Vitamin D deficiency and depression in adults: systematic review and meta-analysis|publikasjon=The British Journal of Psychiatry: The Journal of Mental Science|doi=10.1192/bjp.bp.111.106666|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23377209/|dato=februar 2013|fornavn=Rebecca E. S.|etternavn=Anglin|etternavn2=Samaan|fornavn2=Zainab|etternavn3=Walter|fornavn3=Stephen D.|etternavn4=McDonald|fornavn4=Sarah D.|bind=202|sider=100–107|issn=1472-1465|pmid=23377209|besøksdato=2024-04-02}}</ref>
[[Fil:Maksimal UVI og hvordan denne varierer i løpet av året i Norge.png|miniatyr|UV-indeks og hvordan denne varierer i løpet av året i Norge]]
Siden det antas at vitamin D spiller en rolle i [[serotonin]]aktivitet, produksjon av [[mitokondrium]], og produksjon av energi i mitokondrium har vitamin D-mangel og underskudd blitt knyttet til SAD. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Seasonal Affective Disorder: An Overview of Assessment and Treatment Approaches|publikasjon=PubMed Cental|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4673349/|dato=2015-11-25|forfattere=Melrose, Sherri}}</ref>

For at kroppen skal kunne produsere vitamin D, er det flere elementer som må være tilstede:

* [[UV-indeks]] må være over nivå 3 eller høyere, i fra august til mai er UV-index under nivå 3.
* En er nød til oppholde seg utendørs, en er statistisk mer innendørs, om høst, vinter og vår.
* En er nød til å være lett kledd, en er oftere hel dekket med klær for holde seg varm.

Om sommeren, ved soling produsere kroppen opp tilsvarende 1250 μg vitamin D (50[[Kilo|k]] [[Internasjonal enhet|IE]]) vitamin D per gang. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Benefits of Sunlight: A Bright Spot for Human Health|publikasjon=PubMed Central|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2290997/|dato=2008-04-01|forfattere=Mead,M. Nathaniel}}</ref>. Det tar 2-4 uker fra en får vitamin D tilskudd, til en merker effekt av dette. Det vil ta 6-8 uker fra "sommernivået" faller til "vinternivå" etter det ikke er tilstrekkelig sol, uten tilføring av tilskudd.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sun and Sun Beds: Inducers of Vitamin D and Skin Cancer|publikasjon=Anticancer Research|url=https://ar.iiarjournals.org/content/29/9/3495|dato=2009-09-01|fornavn=Emanuela|etternavn=Cicarma|etternavn2=Porojnicu|fornavn2=Alina Carmen|etternavn3=Lagunova|fornavn3=Zoya|etternavn4=Dahlback|fornavn4=Arne|etternavn5=Juzeniene|fornavn5=Asta|etternavn6=Moan|fornavn6=Johan|serie=9|språk=en|bind=29|sider=3495–3500|issn=0250-7005|pmid=19667143|besøksdato=2024-04-02}}</ref>

=== Serotonin ===
{{Hoved|Serotonin}}Serotonin, en nevrotransmitter kjent for sin rolle i å regulere humør, det  også spiller en sentral rolle i utviklingen av sesongavhengig depresjon<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Seasonal Affective Disorder: An Overview of Assessment and Treatment Approaches|publikasjon=Depression Research and Treatment|doi=10.1155/2015/178564|url=https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4673349/|dato=2015|fornavn=Sherri|etternavn=Melrose|språk=en|bind=2015|sider=1–6|issn=2090-1321|besøksdato=2025-01-20}}</ref>. Forskning tyder på at personer med SAD har vanskeligheter med å regulere serotoninaktiviteten i hjernen. Dette kan delvis knyttet til økte nivåer av SERT-proteinet (serotonintransportør), som er involvert i transporten av serotonin fra synapsekløften tilbake til presynaptiske nevroner. Høyere nivåer av SERT reduserer tilgjengeligheten av serotonin i hjernen, noe som kan føre til depresjon. En studie (17 av 40 med SAD)<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Seasonal difference in brain serotonin transporter binding predicts symptom severity in patients with seasonal affective disorder|publikasjon=Brain: A Journal of Neurology|doi=10.1093/brain/aww043|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26994750/|dato=mai 2016|fornavn=Brenda|etternavn=Mc Mahon|etternavn2=Andersen|fornavn2=Sofie B.|etternavn3=Madsen|fornavn3=Martin K.|etternavn4=Hjordt|fornavn4=Liv V.|etternavn5=Hageman|fornavn5=Ida|etternavn6=Dam|fornavn6=Henrik|etternavn7=Svarer|fornavn7=Claus|etternavn8=da Cunha-Bang|fornavn8=Sofi|etternavn9=Baaré|fornavn9=William|serie=Pt 5|bind=139|sider=1605–1614|issn=1460-2156|pmid=26994750|besøksdato=2025-01-20}}</ref> har viste at personer med SAD hadde høyere SERT-nivåer om vinteren, sammenlignet med person uten SAD.