Redigerer Senesino (avsnitt)

=== Senesino og Händel ===
Senesino kom til London i desember 1720. Händel engasjerte ham som ''[[Primadonna|primo uomo]]'' i ''Royal Academy of Music'', og første opptreden var i en gjenoppsetting av operaen ''Radamisto'' 28. desember. Deretter feiret Senesino store publikumssuksesser i operaer som ''{{Ikkerød|Giulio Cesare}}'' og ''{{Ikkerød|Riccardo Primo}}''. Som fast innehaver av helterollene var han et av trekkplastrene helt til operaselskapet ble oppløst i 1728. Lønna ble oppgitt til et sted mellom [[Britisk pund|£]]2000 og 3000 [[Guinea (mynt)|guineas]], uansett en høy sum.
[[Fil:Portret van Francesco Bernardi, RP-P-1906-3312.jpg|miniatyr|''Il Senesino'' 1735,<br />av Van Haecken etter Hudson]]
Senesino ble i London mesteparten av de påfølgende seksten årene. Han beveget seg i de mest eleverte sosiale sirkler; blant annet ble han venn med [[James Brydges, 1st Duke of Chandos|hertugen av Chandos]], [[Richard Boyle, 3rd Earl of Burlington|Lord Burlington]] og landskapsarkitekten [[William Kent]]. Med årene skaffet han seg en fin samling malerier, sjeldne bøker, vitenskapelige instrumenter og andre skatter, deriblant et sølvservise av den berømte sølvsmeden [[Paul de Lamerie]].

Senesino sang i Paris i 1728 og i Venezia i 1729, men vendte tilbake til London etter at Händel grunnla et nytt operaselskap i 1730, denne gangen med lavere lønn. Han sang i fire nye operaer og i [[Oratorium|oratoriene]] ''{{ikkerød|Esther (Händel)|Esther}}'', ''{{Ikkerød|Deborah (Händel)|Deborah}}'' og ''[[Acis and Galatea]]'' (1732, i den tospråklige versjonen).

Etterhvert surnet forholdet til Händel, og i 1733 meldte Senesino overgang til den konkurrerende «Adelsoperaen» – ofte bare kalt «Senesinos opera». [[Farinelli]], en annen berømt kastratsanger, ble innlemmet i ensemblet i 1734. Den kostbare rivaliseringen førte til at begge operaforetakene  gikk over ende i 1737.