Redigerer Selvmord (avsnitt)

== Selvmord i Norge ==
I Norge tar rundt 150 kvinner og i underkant 400 menn livet sitt hvert år.<ref>[http://www.ssb.no/dodsarsak/arkiv/tab-2010-12-03-08.html Tabell 8 Selvmord og selvmordsrate per 100&nbsp;000 innbyggere, etter kjønn og alder. 1951-2009]. SSB. </ref> 
Når det gjelder hvor mange som gjør selvmordsforsøk eller villet egenskade, er tallene usikre fordi det ikke finnes noen nasjonal registrering av selvmordsforsøk eller selvskading i Norge. I spørreundersøkelser rapporterer omtrent 10 % av norske ungdommer om selvskading, omtrent 20 % av de unge som selvskader forteller at de har fått hjelp av helsevesenet etterpå.<ref>Ystgaard, M. ''et al'' (2009). [http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0140197108001176 Deliberate self-harm in adolescents: Comparison between those who receive help following self-harm and those who do not].</ref> Beregninger viser at i Norge behandler helsetjenesten mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk årlig. Tallet er usikkert og er et resultat av beregninger som Folkehelseinstituttet har gjort på grunnlag av data fra Norsk Pasientregister, samt WHO/EURO-registreringen av villet egenskade i Sør-Trøndelag for årene 1995-1999. Ca. tre ganger flere kvinner enn menn gjør selvmordsforsøk. Det er 2,6 ganger flere menn enn kvinner som omkommer ved selvmord.<ref>http://www.ssb.no/a/aarbok/tab/tab-119.html</ref>  

Tidligere begikk flest eldre selvmord i Norge. I dag er selvmordsstatistikken like høy blant unge mennesker, og rundt 15 prosent av alle dødsfall i aldersgruppen 25-35 år skyldes selvmord.<ref>{{Kilde www | url=http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,3261:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:60998::1:5569:5:::0:0 | tittel=Velstående barndom gir selvmordsrisiko for kvinner | utgiver=Folkehelseinstituttet | dato=28. september 2006 | besøksdato=22. august 2012 | url-status=død | arkivurl=https://web.archive.org/web/20120815125400/http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233 | arkivdato=2012-08-15 }}</ref> Det var 617 menn og 230 kvinner over 65 år som begikk selvmord i årene 1999 til 2008.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10019190 847 eldre tok sitt eget liv]. ''VG'' 19. november 2011</ref> 

Hvert år har ca. dobbelt så mange mennesker tatt livet av seg som antallet som dør i trafikken i Norge. 

[[Henging]] eller [[kvelning]] er vanlig dødsmåte hos begge kjønn, mens selvmord ved skyting er den nest hyppigste dødsmåten hos menn, men meget sjelden blant kvinner. Flest kvinner begår selvmord ved [[forgiftning]]. Tidligere var [[arsenikk]]forgiftning vanlig, men [[gift]]stoffer som [[Etanol|alkohol]], [[narkotiske stoffer]], [[sovemedisin]] og [[morfin]] vil også kunne lamme [[hjerne]]n og ta livet av et menneske. Også enkelte ulykker i trafikken, særlig singel- og møteulykker, kan være forsøk på selvmord.

I boken ''Selvmord og selvmordsnærhet i norske fengsler'' skriver Yngve Hammerlin at 59 fanger har begått selvmord i norske fengsler i perioden 1990 til 2010. 66&nbsp;% av disse satt i [[varetektsfengsling|varetekt]], de fleste isolert og med brev- og besøksforbud. 42&nbsp;% begikk selvmord i løpet av 14 dager etter fengslingen, 24&nbsp;% var utenlandske statsborgere, og 75&nbsp;% hengte seg.<ref>[http://www.dagbladet.no/2010/03/26/nyheter/selvmord/fengsel/10995579/ Dagbladet – 59 norske fanger tok livet sitt]. ''Dagbladet'' 26. mars 2010</ref>

=== Straffbarhet ===
I tidligere tider var selvmord forbudt i [[Norge]], og selvmordsforsøk var straffbart. Med [[straffeloven av 1902]]<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-22-2008-2009-/6/5/1.html?id=540447 Justis- og politidepartementet: Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28]. Kap 6.5.1, Side 183.</ref> ble dette forbudet opphevet, ettersom § 233 retter seg mot den som forvolder «en annens» død. Derimot er det etter § 277 straffbart å bistå en annen med å begå selvmord.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-10#%C2%A7277|tittel=Lov om straff (straffeloven) - Kapittel 25.1 Voldslovbrudd mv. - Lovdata|besøksdato=2020-10-17|verk=lovdata.no}}</ref> Dette straffebudet har kommet til anvendelse tre ganger på 2000-tallet, der sivilpersoner har blitt domfelt for å ha bistått en annen med å ta sitt liv.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=5271163 VG om Bodø/Amsterdam-saken 2.12.2000]</ref><ref>[http://tb.no/nyheter/enken-domt-for-a-ha-hjulpet-mannen-a-do-1.5838758 Tønsberg Blad om enken etter Holmestrandslegen 26.11.2010]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/--Tar-betenkningstid-1837325.html |tittel=Stavanger Aftenblad om dommen etter selvmord i "emo-miljøet" 3.3.2011 |besøksdato=2013-02-08 |arkiv-dato=2015-05-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150504092104/http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/--Tar-betenkningstid-1837325.html |url-status=død }}</ref>
Bistand til selvmord kan også skje i en mer medisinsk setting, utført av lege overfor personer med alvorlig sykdom, og faller da inn under begrepet [[aktiv dødshjelp]], som omfatter [[eutanasi]] og [[assistert selvmord]]. Alle former for aktiv dødshjelp er ulovlig i Norge, som demonstrert ifm. straffesaken mot legen Christian Sandsdalen som i 1996 utførte eutanasi på pasienten Bodil Bjerkman.<ref>[http://snl.no/Sandsdalen-saken Sandsdalen-saken, Store norske leksikon]</ref> 

Oppfordring til selvmord er også svært alvorlig og kan i Norge straffes som medvirkning til drap. Både det å forklare eller overbevise personen om at det er det riktige å gjøre for grunner som det beste for andre, eller av moralske eller religiøse grunner, og å stimulere en åpent suicidal person med selvmordsplaner til å gjennomføre selvmordet er straffbart og kan defineres som medvirkning til drap. Selvmord som blir begrunnet av den suicidale, for eksempel gjennom avskjedsbrev, til å være av direkte handlinger som mobbing eller overgrep kan også straffes som medvirkning til drap hvis handlingen(e) kan bevises.