Redigerer Seljord kirke (avsnitt)

=== Olavskirken ===
[[Fil:Seljord kirke altertavle 1588.jpg|miniatyr|venstre|[[Altertavle]]n fra 1588 i Seljord kirke.{{foto|Ukjent/Riksantikvaren}}]]
[[Fil:Seljord kirkes grunnplan Chr Christie 1879.jpg|miniatyr|Seljord kirkes grunnplan, utsnitt av opptegning gjort av Christian Christie i 1879.{{foto|[[Christian Christie]] / [[Riksantikvaren]], 2012}}]]
Kirken har rektangulært [[kirkeskip|skip]] og et smalere, lavere og ganske kvadratisk [[kor (arkitektur)|kor]] med [[apsis]].<ref name="Ekroll (1997)"/> Skipet måler innvendig {{nowrap|11,6 x 7,3 meter}} og koret {{nowrap|4,7 x 4,1 m}}, mens apsidens (som ikke har halvkuppelhvelv) dybde måler cirka {{nowrap|2,45 m}} og har høy avtrappet sokkel med skråfas.<ref name="Ekroll (1997)"/> De andre murene går rett ned på fundamentet.<ref name="Ekroll (1997)"/> Skipet bærer en tjærebredt [[takrytter]] med [[klokkestue]] midt over mønet, satt opp i 1710. Foran vestgavlen står et lite [[stavverk|stavbygd]] [[våpenhus]], reist der av mye eldre stavdeler i løpet av tidsrommet 1623–1634.<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/> Stolper og svill er sekundære,<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/> men det finnes ingen holdepunkter for en tidligere [[stavkirke]] på kirkestedet. Det hersker imidlertid en teori om at stavverket kom fra det nedlagte St. Laurentius-kapellet (også kalt [[Kovadøl kapell]]) ved Kovadølen (gnr. 33 i Seljord).<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/> [[Jens Nilssøn]] omtalte kapellet som nedlagt i 1595 (([[s:Visitatio in Telemarchis, ao 1595#389|JN 389]])), og under restaureringen av våpenhuset i 1967–1968 kom det ikke fram noe som motsier denne teorien.<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/> Restaureringen ga våpenhuset [[svalgang|sval]] på begge sider.<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/>

Skipet har både vestportal og sørportal, men sistnevnte er gjenmurt.<ref name="Ekroll (1997)"/> Under restaureringen i 1965–1972 ble det vurdert å åpne opp sørportalen i skipet igjen, men etter en totalvurdering ble det bestemt ikke å gjøre det allikevel. Dette ble begrunnet med at vinduet som satt der hadde bevaringsverdig som det var.<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/> Koret har sørportal.<ref name="Ekroll (1997)"/> Korbuen er bevart og har recess på siden mot skipet.<ref name="Ekroll (1997)"/> Vinduet i apsiden er det eneste bevarte, men både skip og kor har vindu i sørveggen.<ref name="Ekroll (1997)"/> Begge disse har blitt utvidet, sist i 1831. I tillegg har den vestre gavlveggen ei høy og smal [[lysglugge]] mot loftet.<ref name="Ekroll (1997)"/> Kirken ble omfattende restaurert og renovert i årene 1965–1972, under ledelse av Riksantikvaren.<ref name="Muri (1971)"/> Den var dessverre verken tid eller økonomiske midler til å foreta noen utgravninger under kirkegulvet, selv om dette ble åpnet på grunn av reparasjoner. Grunnen ble imidlertid forseglet.<ref name="Muri (1971)"/>

Klokkestua i takrytteren skal opprinnelig ha hatt to [[klokke (for å lage lyd)|klokker]].<ref name="Flatin (1942)"/> Ei stor klokke skal ha blitt omstøpt i 1773 og ha vært i allmuens eie.<ref name="Flatin (1942)"/> Den hevdes å ha spesielt fin klang.<ref name="Flatin (1942)"/> Den andre skal ha blitt sendt til [[København]] for omstøpning i sogneprest Bruns tid,<ref name="Flatin (1942)"/> før kongen solgte kirkene i 1723, men bøndene ville ikke innløse den, så klokka ble solgt for innløsningssummen til [[Onsøy kirke]] i [[Smålenene]].<ref name="Flatin (1942)"/> Også i [[1853]] måtte klokka støpes om, og lensmann Grave fikk [[21. november]] samme år jobben med å ordne det på billigste måte. Han meldte tilbake i et møte [[15. januar]] [[1855]] at klokka var ferdig og at det kostet 130 [[speciedaler]]. På det samme møtet ble det også blant annet bestemt at prekestolen skulle males og takrytteren tjærebres.<ref name="Flatin (1942)"/> Orgel fikk kirka i 1880.

Kirken har gammelt og enkelt inventar, med blant annet [[Norge]]s eldste ettereformatoriske [[altertavle]], trolig malt i [[Tyskland]] i [[1588]]. Motivet er [[Moses]] og [[Aron]] og tavlene med [[de ti bud]]. I toppen av maleriet lyser [[Jahve|Jahve-symbolet]] over brødrene.<ref name="Øverland (1995)"/> De to gipsfigurene som ble satt opp i kirken i [[1886]] forestiller apostlene [[Apostelen Peter|Peter]] og [[Apostelen Paulus|Paulus]] og er laget av den lokale skulptøren Olav Glosimot (1821–1901).<ref name="Flatin (1942)"/> De flankerte opprinnelig den gamle altertavlen, «Nattverden» malt av [[Harald Lassen]] i 1879, og sto på alteret. Den gamle altertavlen henger nå over sørportalen. [[Døpefont]]en er fra [[1600-tallet]]. Det samme gjelder antakelig [[kalkmaleri]]ene. Prekestolen er sylinderformet og bærer årstallet 1832. Den er dekorert med [[Den norske løve]].<ref name="norskekirkernet"/> Løven er laget i [[intarsia]] og har ulike tresorter innlagt.

På nordsiden av kirken kan man se et «ansikt» i veggen. Det skal ifølge sagnet være Olav den hellige. Et annet sagn sier at kirken ble bygget av en [[tusse]], og da han skulle sette på plass spiret på toppen av kirketårnet, datt han ned og døde. Der han datt ned vokser det ikke gress den dag i dag.