Redigerer Selevkos I Nikator (avsnitt)

== Senioroffiser under Perdikkas ==
[[Fil:Ptolemy I Soter Louvre Ma849.jpg|thumb|left|250px| Ptolemaios I Soter, en av Aleksanders generaler, ble nominert som satrap av Egypt. Ptolemaios gjorde Egypt uavhengig og erklærte seg selv konge og farao.]]
Aleksander den store døde uten en etterfølger i [[Babylon]] den [[10. juni]] [[323 f.Kr.]] Hans general [[Perdikkas]] ble regent for hele hans store rike, mens Aleksanders noe tilbakestående halvbror [[Filip III Arrhidaios]] ble valgt som den neste kongen av [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]]. Aleksanders ufødte barn ([[Aleksander IV av Makedonia]]) ble også navngitt som sin fars etterfølger. I konferansen som kalles for [[delingen i Babylon]], fordelte Perdikkas de veldige besittelsene som utgjorde den avdøde kongens rike blant generalene. Selevkos ble valgt til kommandere [[Kompanjong-kavaleriet|elitekavaleriet]] (''hetaroi'') og utpekt til ''kiliark'' («hærfører av et tusen»), noe som gjorde ham til senioroffiser for den kongelige hæren etter regenten og øverstkommanderende Perdikkas. Flere andre mektige menn støttet Perdikkas, inkludert [[Ptolemaios I Soter]], [[Lysimakhos]], Peithon og Eumenes. Perdikkas' makt var avhengig av hans evne til å holde Aleksanders veldige rike, og om han kunne tvinge [[satrap]]ene (guvernørene) til å adlyde ham.<ref name="Heckel s. 256" />

Det brøt snart ut krig mellom Perdikkas og de andre [[diadokene]]. For å sikre sin posisjon, forsøkte Perdikkas å gifte seg med Aleksanders søster [[Kleopatra av Makedonia|Kleopatra]]. Den første diadokkrigen begynte da Perdikkas sendte Aleksanders lik til Makedonia for gravleggelse. Ptolemaios røvet liket og tok det med til [[Alexandria]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Perdikkas og hans tropper fulgte ham til Egypt, hvorpå Ptolemaios sammensverget med Peithon, satrapen av [[Medere|Media]], og Antigenes, kommandant av ''[[argyraspidene]]'' («sølvskjoldene»). Begge tjenestegjorde som offiserer under Perdikkas. De myrdet den aldrende kommandanten. Den senere romerske biografen [[Cornelius Nepos]] nevner at Selevkos deltok i denne konspirasjonen, men det er ikke helt sikkert.<ref>Grainger (1990), s. 20–24</ref>