Redigerer Selektiv serotoninreopptakshemmer (avsnitt)

==Bivirkninger==
[[Bivirkning]]ene kommer som regel i starten og i forbindelse med doseendringer, men forsvinner som regel etter 2-4 uker. Dersom pasienten bare tar SSRI av og til, blir resultatet svingende nivåer i blodet, noe som oftest resulterer i manglende effekt og kraftigere og mer langvarige bivirkninger.

De vanligste bivirkningene er fordøyelsesplager (tendens til løs mage), kvalme (ofte et par timer efter inntak av tablettene) og øket svettetendens (ofte nattestid). Før effekten setter inn kan noen også oppleve økede søvnproblemer. Derfor anbefales det å ta SSRI om morgenen sammen med mat. Noen kan imidlertid bli døsige av SSRI. I så tilfelle bør tablettene tas om kvelden før sengetid. Sjeldnere bivirkninger er hodepine, muskelsmerter og tørr munn. Hemning av [[orgasme]]/[[sædutløsning]] (ejakulasjon) forekommer relativt hyppig og samvarierer med konsentrasjonen i blodet. Brukt over tid er det mange som også angir at sexlysten blir redusert.

En annen plagsom bivirkning som noen rapporterer er en opplevelse av redusert evne til å reagere følelsesmessig. Evnen til ekstatisk glede eller evne til å bli rørt blir redusert. Det er på forhånd følsomme personer som oftest klager over dette. Mens man tidligere f.eks. kunne bli rørt til tårer av en film eller et kinostykke, forsvinner dette reaksjonsmønsteret. Noen føler seg rett og slett følelsesmessig dempet. Dette er en bivirkning som henger sammen med serumkonsentrasjonen. Reduksjon av dosen kan redusere denne type bivirkninger.

Hos en liten undergruppe kan det spesielt de første ukene forekomme øket angst med økede selvmordstanker og i noen tilfeller også direkte selvmordsforsøk. Forskningen tyder ikke på at dette er noe stort problem rent tallmessig, men hvis det forekommer er det svært alvorlig. Derfor skal enhver person som behandles med SSRI ha løpende kontakt med legen. Oppstår økende angst og selvmordstanker kreves tett oppfølging. Legen må ta stilling til om SSRIbehandlingen skal avbrytes (seponeres) eller suppleres med et angstdempende legemiddel. Legen må også avgjøre om det foreligger en type depresjon som ikke bør behandles med antidepressive legemidler alene (f.eks. visse former for personlighetsforstyrrelser eller lidelser innenfor det såkalte schizofrene spektrum).

Hos barn og unge er det også observert øket forekomst av selvmordstanker, men ikke gjennomførte selvmord ved bruk av SSRI. Leger er derfor tilbakeholdne med bruk av SSRI til barn og unge, men bruk av SSRI kan være forsvarlig også hos barn og unge i utvalgte tilfeller.

Ved langvarig bruk vil det hos mange tilkomme en fysiologisk tilvenning i betydningen av at plutselig avbrytelse av inntak av SSRI gir plagsomme kroppslige symptomer. Slike avbrytningssymptomer (seponeringssymptomer) er kvalme, hodepine og en form for elektriske støtlignende opplevelser i armer og ben. Mange kan engste seg for slike symptomer og tro at de har fått varige alvorlige bivirkninger. Det er ikke tilfellet. Symptomene forsvinner over tid selv om de er plagsomme. Men jo mer man bekymrer seg og konsentrerer seg om symptomene, jo mer plagsomme og kroniske kan de bli. Man anbefaler derfor idag en gradvis nedtrapping av SSRI når behandlingen skal avsluttes.

Oppstår likevel seponeringssymptomer vil legen gå tilbake til den opprinnelige dosen og redusere dosen over lengre tid. Alternativt kan man bytte over til fluoxetin som gir langsommere utskillelse av kroppen og dermed mindre ubehag ved avslutning av behandlingen.