Redigerer Seksdagerskrigen (avsnitt)

==Etter krigen==
[[Fil:Six Day War Territories 2.png|thumb|left|Israel ble som følge av krigen tre ganger større.]]
Om kvelden den 9. juni talte [[Gamal Abdel Nasser|Nasser]] i radio og TV. Han beskyldte Storbritannia og USA for å ha hjulpet Israel i de innledende flyangrepene, men forklarte også at han tok på seg det fulle ansvaret for det militære nederlaget og at han derfor besluttet å gå av som president. Etter Nassers tale ble Kairos gater fylt av folkemasser som krevde at han ble sittende ved makten. Anslagsvis var det en halv million mennesker ute i gatene den natten mellom Nassers hjem i Manshiet el-Bakri og parlamentet. Den massive støtten fra folket styrket Nasser, og dagen etter forklarte han at han likevel ble sittende som president. Det ble i stedet forsvarssjef og visepresident, [[feltmarskalk]] [[Abd al-Hakim Amir]], som måtte betale prisen for krigsnederlaget da han ble avskjediget 9. juni.

Den israelske okkupasjonen av [[Vestbredden]] og [[Øst-Jerusalem]] innebar at flere av det som jødene mente var deres helligdommer igjen ble tilgjengelige, deriblant [[Klagemuren]]. Krigen innebar også en ny flyktningstrøm fra Vestbredden til Jordan. Senere har Israel annektert Øst-Jerusalem, men denne anneksjonen er erklært ulovlig og uten juridisk effekt av FNs sikkerhetsråd. På Vestbredden og i Øst-Jerusalem har Israel bygd [[Israelske bosetninger|bosetninger]], som [[FN]] mener er i strid med den 4. Genèvekonvensjonen (FN-resolusjon 465 fra [[1980]]).

FN-resolusjon 242, som senere har blitt anerkjent av både [[Israel]] og [[PLO]], krever [«w]ithdrawal of Israeli armed forces from territories occupied in recent conflict». Den samme resolusjonen slår fast at denne tilbaketrekningen må komme som ledd i en varig fredsavtale som gjør slutt på konflikten og som gir alle stater rett til å eksistere innenfor trygge og anerkjente grenser. Resolusjonen påpeker også at en slik fredsavtale må innebære en «rettferdig løsning» på det palestinske flyktningespørsmålet. Det er allikevel uenighet om hvordan resolusjonen skal tolkes, i og med at den refererer til «territories» og ikke «the territories». Noen hevder at dette betyr at Israel må trekke seg tilbake fra alle områdene, mens andre hevder at Israel bare må trekke seg fra en del av dem, blant annet på bakgrunn av at Sikkerhetsrådet nektet å legge till ordet "all" først og britene som la frem forslaget mellom i ettertid sagt at det ikke var hensikten at Israel måtte trekke seg tilbake til grensen før Seksdagerskrigen.

14. april [[2004]] skrev [[USA]]s president [[George W. Bush]] i et brev til statsminister [[Ariel Sharon]] blant annet dette: «Som en del av en endelig fredsavtale, må Israel ha sikre og anerkjente grenser. [...] I lys av de nye realitetene på bakken, inkludert allerede eksisterende større israelske befolkningssentre, er det urealistisk å vente at resultatet av forhandlingene om endelig status vil bli en full og hel tilbakevending til våpenhvilelinjene fra 1949….»

Brevet inneholdt også disse ordene: «Det synes klart at en avtalt, rettferdig og realistisk ramme for en løsning på den palestinske flyktningesaken som en del av en avtale om varig status vil måtte finnes ved å opprette en palestinsk stat, og bosette de palestinske flyktningene der, heller enn i Israel.»<ref>[http://www.miff.no/nyheter/2005/04/11BeholdeBosetninger.htm Beholde bosetninger]</ref>