Redigerer Sebastian Brant (avsnitt)

===Baselperioden===
Vintersemesteret 1475/76 begynte Brant å studere [[de syv frie kunster|de frie kunster]]  og [[juss]] ved [[Universitetet i Basel]] Studiebøker med en kopi av [[Horats]] og en [[Cisiojanus]] er bevart som autografer fra hans tid som student. Han skaffet seg juridisk baccalaureatd i semesteret 1477/78,<ref name="VLemmer-992" /> og noen år senere, i 1484, lisensiatet. 

Etter å ha fullført studiene giftet han seg med Basel-borgeren Elisabeth Burgis (også Burg eller Bürgi i andre kilder) i 1485. Faren hennes var laugmester for Basels knivsmeder.<ref name="VLemmer-992" /> Paret hadde syv barn sammen. En av Brants sønner, Onophrius Brant, skulle bli advokat og dikter (sporadisk) og ble valgt inn i bystyret i Strassburg.<ref name="VLemmer-992" /> 

Brant mottok sin doktorgrad i 1489 som  [[juris utriusque doctor]] og var fra da av fullverdig medlem av professorstaben. Han underviste i begge lover, dvs. kanonisk (kirkelig) og romersk (sivil) lov, og underviste også  i poesi siden 1484.<ref name="VLemmer-992" /> I 1492 var Brant dekan ved det juridiske fakultet i et år. Tilsvarende oppføringer i rektorats- og fakultetsregistrene etter hans hånd er bevart. I tillegg til arbeidet med universitetsundervisning, virket han også som juridisk ekspert, advokat og dommer i løpet av sin tid i Basel. Det var først i 1496 at han fikk et betalt professorat for romersk og kanonisk rett.<ref name="VLemmer-992" /> Fra 1497 til 1500 underviste han kun i kanonisk rett.<ref>Wolfgang Wegner: ''Brant, Sebastian.'' I: Werner E. Gerabek, Bernhard D. Haage, Gundolf Keil, Wolfgang Wegner (utg.): ''Enzyklopädie Medizingeschichte.'' De Gruyter, Berlin / New York 2005, ISBN 3-11-015714-4, S. 206 f.; hier: S. 206.</ref>

På det litterære felt var Brants år i Basel preget av en livlig publiseringsvirksomhet som utviklet seg særlig fra 1490-årene og fremover. I tillegg til poesi publiserte han også spesiallitteratur og var aktiv innen aktualitets- og leilighetspoesi på ettblandstrykk og i pamfletter. I løpet av denne tiden var han aktiv ikke bare som forfatter, men også som pådriver og redaktør av litteratur. Årene mellom 1490 og 1500 la han grunnlaget for sin litterære berømmelse med ''Narrenes skip'' (1494) og en rekke andre dikt.<ref>«Zwischen 1490 und 1500 begründete er seinen literarischen Ruhm mit dem ‚Narrenschiff‘ (1494) und zahlreichen Gelegenheitsdichtungen». Knape 2005, Sp. 248.</ref>

Han forlot universitetet i vintersemesteret 1500 og forberedte seg på å flytte til Strassburg.<ref>Jfr. Knape 2005, Sp. 247–248.</ref>