Redigerer Schizoid personlighetsforstyrrelse (avsnitt)

== Symptomer ==
I møte med andre kan schizoide fremstå [[passiv]]. [[Kommunikasjon]]en kan virke likegyldig og tam. De har ofte vanskelig for å vurdere hvorvidt egne handlinger er passende i gitte sosiale situasjoner.<ref>Ronald D. Laing (1965). [https://books.google.no/books?id=4JT-12rMtJsC&pg=PT87&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false "The Inner Self in the Schizoid Condition". The Divided Self: an Existential Study in Sanity and Madness.] Harmondsworth, Middlesex; Baltimore: Penguin Books. pp. 82–100. ISBN 9780140207347. OCLC 5212085. Besøkt 15. januar 2020</ref> Selv om noen tror at mennesker med lidelsen er uvitende om egne følelser, erkjenner faktisk mange at de skiller seg følelsemessig fra andre. Noen individer som er i behandling forteller at «livet glir forbi dem» eller at de har lyst å leve i eget skall; de ser på seg som en person som har mistet bussen hvor de snakker om å observere livet og andre mennesker på avstand.<ref>Sharon C. Ekleberry (2008). [https://books.google.de/books?hl=de&id=O5HY1xcfjEcC&pg=PA31#v=onepage&q&f=false "Cluster A - Schizoid Personality Disorder and Substance Use Disorders". Integrated Treatment for Co-Occurring Disorders: Personality Disorders and Addiction. Routledge.] s. 31–32. ISBN 978-0789036933.</ref><ref>Jeffrey J. Magnavita (1997). [https://books.google.no/books?id=zlFVfzH8orMC&pg=PA236&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false Restructuring Personality Disorders: A Short-Term Dynamic Approach.] New York: The Guilford Press. s. 237. ISBN 978-1-57230-185-6. Besøkt 15.01.2020</ref>
[[File:Thoma Loneliness.jpg|thumb|Personer med schizoide er ofte alene.]]
Schizoide kan føle seg tomme og som at ingenting er virkelig.<ref>Newberry MT. [https://core.ac.uk/outputs/30339635 An exploration of the trauma histories, dissociative experiences and psychopathic features of murderers] (Ph.D. thesis). London: Brunel University. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20220925141216/https://core.ac.uk/outputs/30339635 orginalen], 25. September 2022.</ref> De er atskilt fra sine følelser og har tendens til å se på seg selv som annerledes  hvor de tror de ikke er like mye verdt som andre.<ref>Fountoulakis KN, Iacovides A, Ioannidou C, Bascialla F, Nimatoudis I, Kaprinis G, et al. (Mai 2002). [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC116573 "Reliability and cultural applicability of the Greek version of the International Personality Disorders Examination]". BMC Psychiatry. 2 (1): 6. [[doi]]:[https://doi.org/10.1186%2F1471-244X-2-6 10.1186/1471-244X-2-6]. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC116573 116573]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12019033 12019033].</ref> Andre kan fremstå som uforståelig. Livet kan føles uinteressant. De mangler ambisjoner og [[motivasjon]]. De kan prøve å flykte fra all fysisk aktivitet og virkeligheten, men dette kan føre til at individet bruker mye tid på å sove og ignorerer personlig hygiene.<ref>Wheeler Z (Desember 2013). [https://digitalcommons.pepperdine.edu/etd/413 Treatment of schizoid personality: An analytic psychotherapy handbook] ([[PDF]]) (PsyD thesis). Pepperdine University. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20210404084934/https://digitalcommons.pepperdine.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1412&context=etd orginalen] den 4. april 2021.</ref>

[[File:Is this me-blank mirror.png|thumb|Det er vanlig for schizoide å oppleve [[Derealisasjon|depersonalisering]].]]

Den amerikanske psykologen [[Aaron Beck]] og kollegaene hans har rapportert at schizoide individer fremstår som komfortable med sin tilbaketrukne livsstil. I stor grad anser de seg selv heller som observatører enn deltakere i verden rundt dem. Rapporten nevner at mange med lidelsen anerkjenner å ha sosiale mangler når de blir konfrontert med et vanlig menneskeliv. Det kan gjelde spesielt når de leser bøker eller ser [[film]] eller [[tv-serier]] med fokus på forhold. Selv om schizoide automatisk ikke lengter etter nærhet, så kan de som alle andre bli lei av å være den som «står på utsiden og ser inn». Denne følelsen kan føre til [[depresjon]] eller [[Dissosiasjon (psykologi)|dissosiasjon]], slik at de opplever å føle seg som en robot eller at de går gjennom livet som om det var en [[drøm]].<ref>[https://www.worldcat.org/title/cognitive-therapy-of-personality-disorders/oclc/906420553 Cognitive therapy of personality disorders.] Av [[Aaron Beck|Aaron Temkin Beck]], Arthur Freeman, Denise D Davis. New York ; London : Guilford, 1990. s. 125-127–129. Besøkt 16.01.20</ref>

Ifølge den britiske [[psykolog|psykologen]] [[Harry Guntrip]] kan schizoide individer ha en skjult følelse av [[overlegenhet]] og mangle hensyn til andres meninger. Dette kan være forskjellig fra person til person og ytre seg i pompøs fremferd som kan sees i [[narsissistisk personlighetsforstyrrelse]] eller en «brennende følelse av [[misunnelse]]» som fører til et ønske om å ødelegge eller dytte andre ned. I kontrast med narsissisten vil den schizoide ofte holde kreativiteten sin for seg selv for å unngå [[oppmerksomhet]] eller følelsen av at ideene og tankene deres blir observert av allmenheten.<ref>[https://search.proquest.com/openview/10cb591b9eb8147e5881ffc5bb279e66/ "Treatment of schizoid personality: An analytic psychotherapy handbook".] Besøkt 16. januar 2020</ref>

I forhold til differensialdiagnosene [[schizotyp personlighetsforstyrrelse]] eller [[schizofreni]] er det rapportert at de har et bånd til [[kreativ]] tenkning.<ref>[https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1207/S15326934CRJ1301_2 "Six subclinical spectrum traits in normal creativity] av [[David Schuldberg]] (2001). Besøkt 16.01.20</ref><ref>[https://www.researchgate.net/publication/233244470_Creativity_in_Offspring_of_Schizophrenic_and_Control_Parents_An_Adoption_Study "Creativity in Offspring of Schizophrenic and Control Parents: An Adoption Study"] av Kinney, Dennis K.; Richards, Ruth (2001). Besøkt 16.01.20</ref> På en annen side har det vært foretatt omfattende undersøkelser omkring individer med symptomer på schizoide forstyrrelser med tanke på deres forhold til [[vitenskap]] og andre teoretiske kunnskapsområder, inkludert [[matematikk]], [[fysikk]] og [[økonomi]]. Likevel kan mange schizoide individer være hjelpeløse når de blir konfrontert med praktiske aktiviteter på grunn av symptomene de har.<ref>[https://books.google.co.uk/books?id=Xw_JDgAAQBAJ&pg=PT215#v=onepage&q&f=false "Especially important is the contribution of schizoid scientists in the theoretical fields of knowledge: mathematics, physics, economics. At the same time, schizoids are absolutely helpless in practical activities."] ISBN 9785040548330. Besøkt 16. januar 2020</ref>

<!--
=== Hemmelige schizoids ===
Mange kan være engasjerende. Psykolog [[Harry Guntrip]] (og Klein, Fairbairn og Winnicott) klassifiserer de som er engasjerende som "hemmelige schizoider". De oppfører seg sosialt tilgjengelig, er interessert og involvert i sosialt samspill, men forblir følelsemessig tilbaketrukket med et bånd til sin indre verden. Klein skiller "klassisk" og "hemmelig" schizoid, men advarer at det ikke bør unngå å identifisere det schizoide individet som et resultat av interaksjon med andre. Det han gjør er å gi forslag om at personen bør bli spurt om hvordan han eller hennes subjektive opplevelse er i håp om å kunne oppdage tilstedeværelsen av den schizoide.<ref>[https://books.google.no/books?id=PytkjA3HNqQC&redir_esc=y Disorders of the Self: New Therapeutic Horizons: The Masterson Approach] James F. Masterson, M.D., Ralph Klein, M.D. 17. jun. 2013</ref>

Noen ganger kan det være at den schizoide sin sosiale funksjon forbedres drastisk dersom individet vet at han eller hun er anonym i en samtale, som i et online chatterom eller oppslagstavle. En studie fra 2013 viser til personlighetsforstyrrelser og internettbruk og fant ut at å være flere timer online per dag kan tyde på et tegn på schizoid personlighetsforstyrrelse. I tillegg korresponderte et individ med schizoid med mindre telefonprat og færre [[Facebook]]-venner.<ref>[https://www.worldcat.org/title/computers-in-human-behavior/oclc/639062723 Computers in human behavior] ''"Is Facebook creating "iDisorders"? Linken mellom klinisk symptomer av psykiatriske lidelser og teknologibruken, væremåte og angst"''. Besøkt 16.01.20</ref>

Beskrivelser av schizoid personlighet som "''skjules''" bak et ytre utseende av emosjonelt engasjement er allerede anerkjent siden 1940. Fairbairns besrkvielse av "schizoid ekshibisjonisme" der den schizoide er i stand til å uttrykke følelser og fremstå med å være sosialt opptatt, men det er fordi de "spller en rolle" hvor personligheten til det schizoide individet ikke er involvert. Ifølge Fairbairn kan en person fornekte at han eller hun spiller en rolle. Individet med schizoid sin falske personlighet er basert på hva de rundt individet definerer som normal oppførsel. En ytterliggere referanse til den hemmelige schizoiden er fra [[Masud Khan]], [[Jeffrey Seinfeld]]<ref>[https://books.google.no/books?id=r9ZrAAAAMAAJ&redir_esc=y The empty core: an object relations approach to psychotherapy of the schizoid personality] Besøkt 16.01.20</ref> og [[Philip Manfield]]<ref>[https://archive.org/details/splitselfsplitob00manf/page/204 Split self/split object: understanding and treating borderline, narcissistic, and schizoid disorders] Philip Manfield (1992). Besøkt 16.01.20</ref> hvor de gir beskrivelse på at et schizoid-individ kan like å snakke offentlig, men opplever store vanskeligheter på fritid når andre kan forsøke å kommunisere med den schizoide i noe som innebærer følelsemessige og nære forhold. Det kan avsløre problemer med å stole på ytre observasjoner for å vurdere personlighetsforstyrrelser på individer.<ref>[https://books.google.no/books?id=LwxoUHnyvj0C&redir_esc=y Psychoanalytic Studies of the Personality] W. R. D. Fairbairn. 3. april 2013.</ref>
-->
=== Seksualitet ===
De har ofte lite eller ingen interesse for [[seksualitet]] eller [[romantikk|romantiske interesser]]. De giftes sjeldent eller aldri, og dater sjeldent.<ref>Fitzgerald CJ, Colarelli SM (1. april 2009). "Altruism and Reproductive Limitations". Evolutionary Psychology. 7 (2): 147470490900700. [[doi]]:[[doi:10.1177/147470490900700207|10.1177/147470490900700207]]. [[ISSN]] [https://www.worldcat.org/search?q=n2:1474-7049 1474-7049]. [[S2CID]] [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:146798018 146798018].</ref><ref>Koch J, Berner W, Hill A, Briken P (November 2011). "Sociodemographic and diagnostic characteristics of homicidal and nonhomicidal sexual offenders". Journal of Forensic Sciences. 56 (6): 1626–1631. [[doi]]:[[doi:10.1111/j.1556-4029.2011.01933.x|10.1111/j.1556-4029.2011.01933.x]]. [[PMID]] [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21981447 21981447]. [[S2CID]] [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:26470567 26470567].</ref><ref>Holtzman NS, Strube MJ (2013-12-01). "Above and beyond Short-Term Mating, Long-Term Mating is Uniquely Tied to Human Personality". Evolutionary Psychology. 11 (5): 1101–1129. [[doi]]:[https://doi.org/10.1177/14747049130110051 10.1177/147470491301100514]. [[ISSN]] [https://www.worldcat.org/issn/1474-7049 1474-7049]. [[PMID]] [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24342881 24342881].</ref> Samleie kan føre til at schizoide føler personlige grenser brytes. De foretrekker seksuell avholdenhet eller sølibat, fremfor følelsemessig nærheten. De kan ha økt forekomst for ukonvensjonelle tendenser.<ref>Nannarello JJ (September 1953). "Schizoid". The Journal of Nervous and Mental Disease. 118 (3): 237–249. [[doi]]:[https://doi.org/10.1097%2F00005053-195309000-00004 10.1097/00005053-195309000-00004]. [[PMID]] [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/13118367 13118367].</ref> Hvis dette er tilstede, blir det sjeldent behandlet. De er ofte [[aseksuell]] eller fremstår som en med «mangel på seksuell identitet». Denne mangelen er ikke mangel på seksuell definsjon, men snarere en kombinasjon av flere fikseringer for å takle en konflikt. Noen ganger kan de være i stand tl å forfølge fantasier, men i møte med omverden bli uengasjert.<ref>Wheeler Z (1. januar 2013). "[https://digitalcommons.pepperdine.edu/etd/413 Treatment of schizoid personality: an analytic psychotherapy handbook]" ([[PDF]]). Theses and Dissertations. [https://web.archive.org/web/20210404084934/https://digitalcommons.pepperdine.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1412&context=etd Arkivert] fra orginalen, 4. april 2021.</ref>

=== Skadelig bruk av rusmidler ===
Det finnes lite data om [[skadelig bruk av rusmidler]] med schizoid, men omgående studier kan tyde at de har mindre sannsynlighet for rusmiddelproblemer enn generelt. Det er færre gutter med schizoid som hadde [[alkohol]]problemer, enn en kontrollgruppe uten schizoid.<ref>Wolff S, Cull A (August 1986). "'Schizoid' personality and antisocial conduct: a retrospective case not study". Psychological Medicine. 16 (3): 677–687. [[doi]]:[[doi:10.1017/S0033291700010424|10.1017/S0033291700010424]]. [[PMID]] [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/3763781 3763781]. [[S2CID]] [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:35166577 35166577].</ref> En annen studie som evaluerte alle personlighetsforstyrrelsene, fant ut at personer med [[rusmiddelavhengighet]] som viser symptomer på schizoid kan større sannsynlighet for å utvikle skadelig bruk av enkelte rusmidler, i motsetning til andre personlighetsforstyrrelser som [[borderline personlighetsforstyrrelse|borderline]], [[antisosial personlighetsforstyrrelse|antisosial]] og [[histrionisk personlighetsforstyrrelse|histrionisk]].<ref>Skinstad AH, Swain A (February 2001). "Comorbidity in a clinical sample of substance abusers". The American Journal of Drug and Alcohol Abuse. 27 (1): 45–64. [[doi]]:[[doi:10.1081/ADA-100103118|10.1081/ADA-100103118]]. [[PMID]] [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11373036 11373036]. [[S2CID]] [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:2619787 2619787].</ref> Den amerikanske psykoterapauten [[Sharon Ekleberry]] har uttalt at deres dårlige sosiale nettverk begrenser dem til å lære hvor det finnes [[ulovlige rusmidler]] og hvorfor bruke det. Hun beskrev de som: ''«svært motstandsdyktige mot påvirkning»'', og uttalte i tillegg at selv om de hadde tilgang til rusmidler, ville de ikke tatt det i bruk. De kan i noen tilfeller være mer sannsynlig å bruke alkohol for sosial [[desinhibering]].<ref>Ekleberry SC (2008). "[https://books.google.com/books?id=O5HY1xcfjEcC&pg=PA31 Cluster A - Schizoid Personality Disorder and Substance Use Disorders]". ''Integrated Treatment for Co-Occurring Disorders: Personality Disorders and Addiction''. Routledge. s. 31–32. ISBN 978-0789036933.</ref><ref>Ayerbe L, Forgnone I, Foguet-Boreu Q, González E, Addo J, Ayis S (Desember 2018). "[https://kclpure.kcl.ac.uk/portal/en/publications/disparities-in-the-management-of-cardiovascular-risk-factors-in-patients-with-psychiatric-disorders(fc8193c9-de51-447e-8626-62542e98b347).html Disparities in the management of cardiovascular risk factors in patients with psychiatric disorders: a systematic review and meta-analysis]". ''Psychological Medicine''.</ref> Det kan vise seg at i noen tilfeller danner de seg et forhold med rus, inkludert alkoholrus, som en erstatning for mellommenneskelige relasjoner. Som regel er det en måte for dem å takle ensomhet.<ref>Ekleberry SC (27. april 2011). [https://books.google.no/books?id=3gbGBQAAQBAJ&redir_esc=y Integrated Treatment for Co-Occurring Disorders: Personality Disorders and Addiction]. Routledge. [[ISBN]] 978-1-136-91493-5.</ref>

=== Fantasi ===
De schizoide kan være avhengig av fantasi for å få en følelse av en indre [[opplevelse]]. Som regel er det en del av tilbaketrekningen fra den ytre verden. Å være opptatt av [[fantasi]] blir et viktig middel selv om fantaseringen hos de schizoide kan være mye mer komplisert, enn bare tilbaketrekking. Fantasi kan på en positiv side være et forhold til verden. Det er et substituttforhold, men likevel et forhold som er preget av idealiserte mekanismer. I fantasien er den schizoide selvforsynt og utenfor farer og bekymringer forbundet med en emosjonell tilknytning til virkelige personer og situasjoner. Fantasi gir schizoide en mulighet til å føle seg koblet, men fremdeles fri fra fengslingen i et forhold.<ref>[https://books.google.no/books?id=PytkjA3HNqQC&redir_esc=y Disorders of the Self: New Therapeutic Horizons: The Masterson Approach] James F. Masterson, M.D., Ralph Klein, M.D. 17. jun. 2013.</ref>

=== Salman Akhtar ===
Den amerikanske [[psykolog]]en [[Salman Akhtar]] har utført en omfattende beskrivelse av schizod med psykoanalytiske observasjoner. Beskrivelsen er oppsumert i tabellen nedenfor som viser kliniske trekk på seks områder med en [[psykososial]] funksjon. Tabellen er organisert med «synlige» og «skjulte» kjennetegn. 

Punktene innehar ikke individets bevisste eller ubevisste eksistens. Kolonnene er ment å vise motstridende aspekter som kan være tilstede. De skjulte egenskapene er vanskelig å skille siden de ikke er synlig. Akhtar uttrykker at hans beskrivelse kan ha flere fordeler enn DSM-profilen når det gjelder å opprettholde en historisk kontinuitet av schizoid, samt å bidra til å gi en meningsfull differensialdiagnose mot andre personlighetsforstyrrelser.

{| class="wikitable"
|+Kliniske trekk ved Schizoid Personlighetsforstyrrelse<ref>[https://books.google.de/books?id=bU0eAAAAQBAJ&pg=PA121#v=onepage&q&f=false Schizoid Personality Disorder: A Synthesis of Developmental, Dynamic, and Descriptive Features.] Amerikansk journal av [[psykoterapi]]. [[Salman Akhtar]] (1987). s. 499–518. ISBN 9781461627685</ref>
! rowspan="2" | Område
|-
!Synlige kjennetegn
!Skjulte kjennetegn 
|-
|[[Selvkonsept]]
|
*kompatibel
*[[stoisk]]
*ikke konkurransedyktig
*være [[Selvforsyning|selvforsynt]]
*å mangle en [[selvsikkerhet]]
*å føle [[mindreverdig|mindreverdighetskompleks]] og være utenfor
|
*[[kynisk]]
*[[autentisk]]
*[[depersonalisering]]
*følelse av å være tom, robot-aktig og full av allmektighet, [[hevngjerrig|hevngjerrighet]] og [[fantasi]]
*skjult [[grandiositet]] / [[vrangforestilling]]
|-
|[[Mellom-menneskelige forhold]]
|
*tilbaketrekning
*reservert
*har få nære venner
*ugjennomtrengelig for andres følelser
*redd for intimitet
|
*ufølsomhet
*dypt nysgjerrig på andre
*sulten på [[kjærlighet]]
*[[misunnelig]] på andres [[spontanitet]]
*intens involvering med andre
*er i stand til spenning med nøye og utvalgte intimater
|-
|[[Sosialisering]]
|
*foretrekker yrkes- og fritidsaktiviteter som kan gjøres alene
*[[Eklektisisme|eklektisk]] i gruppearbeid
*sårbar for en [[esoterisk bevegelse]] på grunn av et sterkt behov for å høre til 
*tendens til [[latskap]] eller være overgivende
|
*mangler mål
*svak [[etnisk]] tilknytning 
*i stand til et stødig arbeid
*kreative med unike og originale ideer
*er i stand til en lidenskapelig [[utholdenhet]] på besemte områder rundt egne interesser
|-
|Kjærlighet og seksualitet
|
*[[aseksuell]], noen ganger [[sølibat]]
*ingen romantiske interesser 
*en uvilje mot seksuelle [[rykte]]r og [[insinuasjon]]
|
*hemmelige interesser
*sårbar for [[vrangforestilling]] om at de tror en annen person er forelsket i ham eller henne
*tendens til tvangsmessige [[pervesjoner]]
|-
|Etikk, standarder og idealer
|
*[[idiosynkratisk]] moralsk og politisk tro 
*tendens til å ha [[åndelig]]e, mystiske eller [[Parapsykologi|parapsykologiske]] interesser
|
*moralsk ujevnhet
*tidvis påfallende [[amoralsk]] og sårbar for forbrytelser, andre ganger [[Altruisme|altruistisk]] og en alliert selvoppfrende
|-
|[[Kognitiv stil]]
|
*[[fraværende]]
*oppslukt av fantasi
*vag og rolig [[tale]]
*veksler mellom veltalenhet og manglende evne til å uttrykke seg selv
|
*autistisk tenkning
*svingning mellom en skarp kontakt med den eksterne virkeligheten og hyperrefleksjon rundt seg selv
*autosentrisk språkbruk
|}