Redigerer Sasanideriket (avsnitt)

== Styresystem ==
Sasanidene etablerte et imperium grovt sett innenfor grensene til [[akamenide-dynastiet|akamenidene]] med hovedstaden [[Ktesifon|Ctesiphon]]. Sasanidene arbeidet systematisk med å gjenopplive [[iran]]ske tradisjoner og å utrydde innflytelsen av gresk kultur. Deres styre var kjennetegnet av betydelig sentralisering, ambisiøs byplanlegging, utvikling av landbruket og teknologiske forbedringer. Sasanide-herskerne tok tittelen [[sjah|shahanshah]] (konge av konger) da de hersket over utallige småherskere, kjent som ''shahrdarer''. Historikere tror samfunnet var delt inn i fire klasser: prestene, krigerne, statsbyråkrater og allmennheten. De kongelige prinsene, småherskerne, store landherrene og prestene dannet sammen en privilegert sfære som var nokså fast.

Sasanidenes styre og den sosiale sammensetningen ble styrket av [[zoroastrisme]]n, som ble statsreligionen. Zoroastrismens presteskap fikk enorm makt. Overhodet til presteklassen, ''mobadan'', sammen med den militære kommandøren, ''eran spahbod'', og lederen for byråkratiet var blant de mektigste i staten. Romerriket, med sin hovedstad Konstantinopel, hadde erstattet Hellas som Irans primære vestlige fiende, og fiendtligheter mellom de to imperiene var vanlige. [[Sjahpur I av Persia|Shapor I]] (240-272), sønn og etterfølger av Ardashir, førte vellykkede kampanjer mot romerne, og i 260 ble til og med keiser Valerian tatt til fange. Mellom 260 og 263 tapte han sine erobringer til [[Odenathus]], en alliert av Roma. [[Sjahpur II av Persia|Shapor II]] (hersket 309-379) gjenerobret de tapte territoriene i tre etterfølgende kriger med romerne.