Redigerer Sapfo (avsnitt)

== Opprør og forvisning ==
[[Borgerkrig]]en rundt opprøret ledet av [[Pittakos av Mytilene|Pittakos]] drev aristokrater som Sapfo og hennes dikterkollega [[Alkaios]] i [[eksil]]. Sapfo bodde da en stund på [[Sicilia]].

Hennes dikt uttrykker bitterhet over den behandlingen hun fikk i disse årene. Men da det gikk rykter om at den berømte Sapfo kom til [[Siracusa]], reiste borgerne der en statue av henne som velkomst. I [[581 f.Kr.]] dro hun tilbake til Mytilene og bodde der til sin død. Både hun og Alkaios er i ettertiden blitt husket som de fremste blant de aioliske dikterne. Sapfo og Alkaios regnes for å ha grunnlagt jeg-lyrikken som kunstart, slik som i diktet «Midnatt»:
:Gått under er nå [[Selene]],
:[[Syvstjernen]] med; men midnatt 
:er inne, og tiden går,
:og her ligger jeg, alene.
Nerven i denne enkle, vemodige strofen ligger i ordet «men» (utelatt fra flere [[oversettelse]]r), som markerer skillet mellom de skiftende himmellegemene som «går under», i kontrast til det Jeg som vedvarer i sin ensomhet.<ref>Egil A. Wyller: «Et dikt av Sapfo», ''Gresk åndsliv'' (s. 30), forlaget Tanum-Norli, Oslo 1983, ISBN 82-518-1805-2</ref>

En tradisjon som iallfall går tilbake til den greske dramatikeren [[Menandros]] (fra [[258 f.Kr.]]), hevder at Sapfo tok sitt liv ved å kaste seg ut fra klippene på [[Lefkada]] i ulykkelig kjærlighet til [[ferjemann|fergemannen]] Faon. Faon er en ren sagnskikkelse, elsket av Afrodite og dyrket i hennes kultus. Lefkada ligger også langt unna Lesbos, men dødsdømte ble styrtet i havet derfra.<ref>Gerhard Bendz: «Gresk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 275), Bokklubben Nye Bøker, ISBN 82-574-0062-9</ref> Noen forskere har ment at [[sagn]]et om Sapfos sprang fra klippene i kjærlighetssorg over en mann, delvis kan være et ønske om å distansere henne fra hennes antatte forkjærlighet for kvinner.<ref>''Reading Sappho: Contemporary Approaches'', redigert av Ellen Greene, ''University of California Press'', 1996: Mary Lefkowitz, «Critical Stereotypes and the Poetry of Sappho», side 28f; Judith Hallett: «Sappho and Her Social Context: Sense and Sensuality», s. 126f.; Eva Stehle: «Sappho's Gaze: Fantasies of a Goddess and Young Man», side. 195 n. 10, mener at «Fortellingen er sannsynligvis utviklet i det fjerde århundres komedier».</ref> 
[[Fil:1877 Charles Mengin - Sappho.jpg|thumb|''Sapfo'', maleri av Charles Mengin, [[1877]].]]
[[Fil:Simonet - Safo.jpg|thumb|''Sapfo'', maleri av [[Enrique Simonet]].]]