Redigerer Sant’Agostino (avsnitt)

==Interiøret==
===Høyalteret===
Høyalteropsatsen, tegnet av [[Orazio Torriani]], med kolonner i svart marmor med forgylte korintiske kapiteler omrammer et 1300-tallsikon med [[Jomfru Maria|Madonnaen]] og [[Jesusbarnet|Barnet]]. Altrroppsatsens kronende tilbedende engler antas å være utførte av [[Giuliano Finelli]], elev til Giovanni Lorenzo Bernini.<ref>{{harvnb|Corradini||p=13–14}}</ref><ref>{{harvnb|Pericoli Ridolfini|1984|p=23–24}}</ref><ref name="Tylenda91">{{harvnb|Tylenda|1993|p=91}}</ref><ref>{{harvnb|Catalano|1996|p=16}}</ref>

Fasadens innside har et [[alter]] innviet til ''Madonna del Parto'', barnefødslenes skyddsmadonna, med en skulptur utført av [[Jacopo Sansovino]] i 1521.<ref name="Tylenda92">{{harvnb|Tylenda|1993|p=92}}</ref>

===Sidekapeller===
;Høyre side
Det første sidekapellet på høyre hånd er viet [[Katarina av Alexandria]] og har alterbildet ''Den hellige Katarina krones av to engler''. Sidepanelene fremstiller de hellige [[Stefanos]] og [[Sankt Lars|Laurentius]]. Samtlige tre malerier er verk av [[Marcello Venusti]]. I det andre kapellet, innviet til [[Josef fra Nasaret]], har [[Avanzino Nucci]] malt en kopi av [[Rafael (kunstner)|Rafaels]] ''Madonna del velo''. Det tredje kapellet, tregnet av [[Giovanni Battista Contini]], er innviet [[Rita av Cascia]]; alterbildet er [[Giacinto Brandi]]s ''Den hellige Ritas henrykkelse''. I det fjerde kapellet, til [[apostelen Peter]], er marmorskulpturen ''Kristus overlater himmelrikets nøkler til den hellige Peter'', utført av Giovanni Battista Cassignola, og freskene ''Jomfru Marie himmelferd'' og ''Den uplettede unnfangelse'' av [[Giuseppe Vasconio]]. Det femte kapellet er inviet den korsfestede Kristus og har et tre[[krusifiks]] fra tidlige 1400-tall, som  den hellige [[Filippo Neri]] bleide å be foran.<ref>{{harvnb|Corradini||p=6–9}}</ref><ref>{{harvnb|Pericoli Ridolfini|1984|p=20–22}}</ref><ref name="Tylenda90">{{harvnb|Tylenda|1993|p=90}}</ref><ref>{{harvnb|Catalano|1996|p=11–15}}</ref>

Ved inngangen til [[sakristi]]et har [[Francesco Moretti]] utført gravmonumentet over kardinal [[Enrico Noris]], som var tittelinnehave fra 1695 til 1704. Kapellet i høyre tverrskep er dedisert til den hellige Augustin. Fire kolonner i svart marmor med hvite korintiske kapiteler flankerer [[Guercino]]s alterbilde ''Den hellige Augustin med de hellige Johannes Døperen og Paulus Eremiyten'' (1637). Utenfor kapellet, til venstre, kan man beskue gravmonumentet over kardinal [[Giuseppe Renato Imperiali]], tregnet av [[Paolo Posi]] og med skulpturer av [[Pietro Bracci]].<ref name="Tylenda90"/><ref>{{harvnb|Corradini||p=10–11}}</ref><ref>{{harvnb|Pericoli Ridolfini|1984|p=22–24}}</ref><ref>{{harvnb|Catalano|1996|p=14–16}}</ref>

Kapellet til høyre for koret er viet [[Nikolaus av Tolentino]]. Altermaleriet forestillende tittelhelgenen er et verk av [[Tommaso Salini]] og takfreskene med scener fra den helliges liv er utførta av [[Giovanni Battista Ricci]].<ref>{{harvnb|Corradini||p=12}}</ref><ref>{{harvnb|Pericoli Ridolfini|1984|p=24}}</ref><ref>{{harvnb|Tylenda|1993|p=90–91}}</ref><ref>{{harvnb|Catalano|1996|p=15–16}}</ref>

;Venstre side
Det første kapellet på venstre hånd er dedisert [[Vår Frue av Loreto]] og huser [[Caravaggio]]s maleri ''Madonna dei Pellegrini'', utført 1603–1605. På et tydelig realistisk vis har Caravaggio avbildet to [[pilegrim]]er som besøker [[Jomfru Maria]]s hus i [[Nasaret]] for å tilbe [[Jesusbarnet]]. Det andrr kapellet, viet Jomfru Marias mor [[Anna (Marias mor)|Anna]], ble dekorert mellom 1643 og 1649 under ledelse av [[Giovanni Lorenzo Bernini]]. Gravmonumentene over Angelo Pio og Baldassarre Pio ble tidligere attribuert til [[Andrea Bolgi]]. I neste kapell, det tredje, har [[Sebastiano Conca]] malt ''Kristus åpenbarer seg for den hellige Klara av Montefalco''; Conca fremstiller hvordan den hellige [[Klara av Montefalco]] mottar Kristi pasjonsmerkene i sitt hjerte. Det fjerde kapellet, til jomfrumartyren [[Apollonia (helgen)|Apollonia]], har senrenessansemaleriet ''Den hellige Apollonia i fengsel'', attribuert [[Girolamo Muziano]]. Det femte og siste kapellet til venstre er dedisert den spanske augustineren [[Juan de Sahagún]] og [[Giacinto Brandi]] har utfurt altermaleriet fra 1650, som avbilder den hellige.<ref name="Tylenda92"/><ref>{{harvnb|Corradini||p=20–23}}</ref><ref>{{harvnb|Pericoli Ridolfini|1984|p=30}}</ref><ref>{{harvnb|Catalano|1996|p=19–22}}</ref>

Kapellet i venstre tverskip er viet augustinermunken og erkebiskopen [[Tomas av Villanova]]. I dette kapell, bestilt av [[Camillo Pamphili]], samspiller arkitektur of skulptur i  barokkens smak for scenografiske effekter. Den konkave alteroppsatsens skulpturgruppe forestiller helgener som utdeler almisser. Skulpturen ble påbegynt av [[Melchiorre Cafà]] og ble ferdigstilt etter hans død av [[Ercole Ferrata]]. Også sideveggene har skulpturer: ''Tomas av Villanova boter en besatt'' og ''Tomas av Villanova velsigner et barn'', attribuert [[Andrea Bergondi]].<ref>{{harvnb|Corradini||p=19}}</ref><ref>{{harvnb|Pericoli Ridolfini|1984|p=28}}</ref><ref>{{harvnb|Tylenda|1993|p=91–92}}</ref><ref>{{harvnb|Catalano|1996|p=18–19}}</ref>

Til venstre for koret er ytterligere to kapeller. Det nærmest koret er viet [[Monika av Hippo|Monika]], mor til [[Augustin]]. Her æres hennes [[relikvi]]er. Hennes gravmonument har en liggende skulptur av [[Isaia da Pisa]]. Takfreskene av [[Giovanni Battista Ricci]] viser scener fra den hellige Monikas liv. [[Gottardi di Faenza]] har malt alterbildet ''Madonna della Consolazione med de hellige Augustin og Monika''. Det andre kapellet er viet til de hellige Augustin og [[Guglielmo av Maleval]]; det gikk tidligere under navnet ''Sancta Sanctorum''. Alteret prydes av bildet ''Jomfru Marie kroning og de hellige Augustin og Guglielmo'', et verk av [[Giovanni Lanfranco]]. Han har også utført sideveggenes begge malerier ''Den hellige Augustin mediterer over Den helligea Treenighet'' og ''Den hellige Guglielmo helbredes av Jomfru Maria''. Utenfor dette kapell er gravmonumentet over [[kardinal]] [[Lorenzo Imperiali]] av [[Domenico Guidi]].<ref name="Tylenda91"/><ref>{{harvnb|Corradini||p=15–18}}</ref><ref>{{harvnb|Pericoli Ridolfini|1984|p=24–28}}</ref><ref>{{harvnb|Catalano|1996|p=16–18}}</ref>