Redigerer Sanskrit (avsnitt)

== Indoarierne ==
{{utdypende|Indoariske språk}}
[[Fil:Centum Satem map.png|thumb|305px|Indoeuropeiske språk inndeles i kentumspråk (blå) og satemspråk (rød)]]
De nærmeste slektningene til sanskrit er de andre indoariske språkene i India og tilgrensende områder. Ut over dette er det de gamle [[iranske språk]]ene [[gammelpersisk]] og [[avestisk]] som ligger nærmest. Sammen utgjør de indoariske og de iranske språkene en større språkgruppe kalt de [[indoiranske språk]].

Som medlemmer av den indoeuropeiske språkfamilien stammer de indoariske språkene fra et antatt [[Urindoeuropeisk|indoeuropeisk urspråk]], som kan antas å ha blitt talt omkring 4000 f.Kr., på steppene i det som i dag er sørlige [[Russland]]. Fra den urindoeuropeiske befolkninga delte det seg en nomadisk folkegruppe som brukte benevnelsen «[[arier]]» (''ārya'', «edel») om seg selv,<ref>I sammenlignende språkvitenskap brukes ordet ''arisk'' om språk i den [[Indoiranske språk|indoiranske]] språkgruppen, og noen ganger bare om de indiske språkene ([[indoariske språk]]) i denne gruppen. Denne bruken av ordet er ikke knyttet til rasistiske og [[Nasjonalsosialisme|nazistiske]] teorier om den «ariske rase».</ref> og som talte et forstadium til de indoiranske språkene. Etter å ha oppholdt seg en tid i [[Baktria]], delte de seg omkring 2000&nbsp;f.Kr. i en iransk og en indoarisk gren.<ref>Masica: ''The Indo-Aryan Languages'', s. 36</ref> Iranerne slo seg ned i det som i dag er nordlige og vestlige [[Iran]] 2000&ndash;1500 f.Kr. Indoarierne innvandra i flere bølger til den indiske halvøya, antageligvis rundt 1500&nbsp;f.Kr.<ref>Masica: ''The Indo-Aryan Languages'', s. 37</ref> Kontakter mellom India og nordvest forklarer hvorfor både sanskrit, iranske språk, [[Slaviske språk|slavisk]] og [[litauisk|det litauiske språk]] er [[satemspråk]], mens de europeiske indoeuropeiske språkene i vest er [[kentumspråk]]. Det forklarer også [[finsk-ugriske språk|finsk-ugriske]] ord i det indoiranske vokabular,<ref name="Masica1991">Masica, 1991, side 38</ref> og de rekonstruerte [[urindoeuropeisk]]e ordene for flora og fauna.<ref name="Masica1991"/>

De eldste kjente tekstene på sanskrit ble overleverte muntlig fra rundt 1500 f.Kr., før de ble nedskrevet rundt 500 f.Kr. De eldste bevarte indoariske tekstene er likevel ikke fra India, men fra Anatolia, hvor det eksisterte [[Det indoariske superstrat i Mitanni|et indoarisk superstrat]] i det [[Hurritter|hurrittiske]] [[Mitanni]]riket i nordlige [[Mesopotamia]] og nordøstlige [[Syria]]. Der fantes det fra 1500 til 1200-tallet f.Kr. en herskende klasse som bar entydig indoariske navn og dyrka guder som [[Indra]]. I en lærebok i hesteskjøtsel, som mitannieren [[Kikkuli]] forfatta på 1400-tallet f.Kr. på [[hettitisk]], finnes enkelte indoariske fagbegreper.<ref>Jules Bloch: ''Indo-Aryan. From the Vedas to modern times.'' , Paris 1965, s. 11</ref> Disse tidlige indoariske sporene i vestlige Asia forsvant sporløst etter Mitannirikets undergang.

[[Fil:Kurukshetra.jpg|thumb|350px|Slaget ved Kurukshetra kan ha vært en intern krig mellom ulike ariske grupper. Illustrasjon fra Indias nasjonalepos [[Mahabharata]].]]

[[Det finsk-ugriske substrat i sanskrit]]<ref>Burrow 2001, Chapter 1 Sanskrit and Indo-European, § 5 Indo-Iranian and Finno-Ugrian, side 23-27</ref> beviser kontakt mellom India og de uralske språkområdene i nord, hvordan dette enn skal fortolkes. I 1869 fremsatte den danske språkforskeren [[Vilhelm Thomsen]] en hypotese om en [[indouralske språk|indouralsk språkfamilie]].<ref>Pedersen, 1931 side 336</ref> Hypotesen fikk ingen større støtte. Det er generell enighet om at de uralske og de indoeuropeiske språkene er adskilte språkfamilier, som ikke er genetisk beslektet. Lånordene er også tolket til støtte for teorien om den indoariske invasjon av India. Det bør derfor tilføyes at det også finnes et uralsk substrat i de ikke-indoeuropeiske indiske [[mundaspråk]]ene<ref>Biren Bonnerjea: De Hevesy on Munda and Finno-Ugrian Linguistics and Easter Island script, University of Budapest, American Anthropologist, N. S . , 38, 1936, side 148-149,</ref> og de [[dravidiske språk]]ene,<ref>En inngående analyse av uralske elementer i dravidiske språk er foretatt av Rt. Rev Robert Caldwell, 1913</ref> og at kontakten mellom India og de finsk-ugriske språkområder også var til stede ''uavhengig av'' indoeuropeerne.

De opprinnelige indoariere er forsøkt identifisert med [[Andronovokulturen]] på de sentralasiatiske steppene 2200-1600 f.kr. Denne kulturhorisonten, og da spesielt [[Yazkulturen]], [[Bactria-Margiana arkeologiske kompleks|Oxus-siviliasjonen]] og det arkeologiske komplekset i Bactria–Margiana, er også blitt foreslått som hjemlandet til de opprinnelige talere av iranske språk.<ref>Anthony, David; Vinogradov, Nikolai (1995), "Birth of the Chariot", Archaeology 48 (2): 36–41</ref> Andre kandidater er [[Gandhara gravkulturen]],<ref>Surjan Bhan: [http://www.ancient-asia-journal.com/index.php/aa/rt/printerFriendly/15/29 ''North Indian Protohistory and Vedic Aryans'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Ancient Asia, Vol 1 (2006), section B</ref> [[Grav H-kulturen]] og [[den gråmalte keramikk-kulturen]]. På slutten av 1700-tallet oppstod det også en teori om at sanskrit oppstod i India og vandret ''motsatt vei'', nordover og vestover. [[Ut fra India teorien]] ble foreslått av den tyske poeten og filosofen [[Karl Wilhelm Friedrich von Schlegel]],<ref>Friedrich von Schlegel: Ueber die Sprache und Weisheit der Indier (1808)</ref> og hadde støttespillere blant skikkelser som [[Voltaire]]<ref name="Clarke_1998">Goodrick-Clarke, Nicholas: ''Hitler's Priestess: Savitri Devi, the Hindu-Aryan Myth, and Neo-Nazism'', New York University Press, 1998, hardcover: ISBN 0-8147-3110-4, paperback: ISBN 0-8147-3111-2</ref> og [[Immanuel Kant]].<ref name="Clarke_1998"/> Teorien forutsetter at [[Induskulturen]] som florerte i Indusdalen i perioden 3300&ndash;1300 f.Kr., var en ''indoeuropéisk'' kultur. Denne teorien har liten støtte idag. [[Indusskriften]] er ennå ikke dechiffrert, og det såkalte [[harappaspråket]] i det gamle [[Harappa]], [[Mohenjo-Daro]] og de andre byene, er ennå ikke identifisert.

Forsøk på å knytte talende av de indoariske språkene til spesifikke genetiske kjennetegn for indoeuropeere, har ikke lyktes. Både indoarisk og dravidisk talende indere synes å nedstamme fra en felles sentralasiatisk folkegruppe som er mer beslektet med den asiatiske enn den europeiske befolkningen, og minst beslektet med den afrikanske. Et genetisk studium som ble publisert i 2001, tok for seg [[mitokondrielt DNA]] (mtDNA), [[Y-kromosom]]er og [[autosom]]ale variasjoner både hos indoarisk og dravidisk talende indere. Det ble funnet en haplogruppe M som kjennetegner de mennesker som emigrerte fra det sentrale Asia til Sørøst-Asia og Australia. Haplogruppen er distinkt fra andre asiatiske folkeslag og indikerer en egen undergruppe kalt haplogruppe M3. Koalesens-estimater plasserer denne i alderen 48,000 ± 1500 år, og antyder at det spesifikke indiske mtDNA splittet seg fra proto-asiatiske forfedre mot slutten av [[pleistocen]].<ref>Michael Bamshad1, Toomas Kivisild, W. Scott Watkins, Mary E. Dixon, Chris E. Ricker, Baskara B. Rao, J. Mastan Naidu, B.V. Ravi Prasad, P. Govinda Reddy, Arani Rasanayagam, Surinder S. Papiha, Richard Villems, Alan J. Redd, Michael F. Hammer, Son V. Nguyen, Marion L. Carroll, Mark A. Batzer, Lynn B. Jorde: ''[http://genome.cshlp.org/content/11/6/994.full Genetic Evidence on the Origins of Indian Caste Populations]'', Advance May 8, 2001, doi: 10.1101/gr.173301 Genome Res. 2001. 11: 994-1004, 2001, Cold Spring Harbor Laboratory Press</ref>

Dette forteller oss at slektskapet mellom språk ikke behøver å følge ''folkevandringer''. Uansett må den gamle teorien om en indoarisk ''invasjon'' av det ikke-indoeuropeiske India revideres, ettersom den mangler arkeologiske bevis. Induskulturen kjenntegnes tvert imot av kontinuitet. Sanskrit eller dets forgjenger kan ha forplantet seg på en mer fredelig måte til India gjennom handel og kulturelle impulser uten at noen dramatisk krigersk invasjon endevendte den forutgående kulturen og dens språk. [[Krigen mellom de ti konger]] ''(dāśarājñá)'', som omtales i [[Rigveda]] (Mandala 7, hymnene 18, 33 og 83.4-8) kan ha vært en intern krig mellom ulike indoariske grupper. Det samme gjelder [[kurukshetrakrigen]] som er temaet for Indias nasjonale epos [[Mahabharata]]. Den er lokalisert til den moderne delstaten [[Haryana]] mellom [[kaurava]]ene og [[pandavaene]], som var to fraksjoner av [[kuru]]stammen.

Indoariernes fiender under deres vandringer er i Rigveda kalt [[Dasa|dāsa]] (दास); de er gjerne identifisert med ikke-indoeuropeiske folk som indoarierne la under seg. En alternativ forklaring av den finske indologen [[Asko Parpola]], er at ''dāsa'' opprinnelig var et navn på indoiranske folk innenfor Oxuskulturen.<ref>Parpola, Asko: 1988, The Coming of the Aryans to Iran and India and the Cultural and Ethnic Identity of the Dasas; The problem of the Aryans and the Soma.</ref> Sanskrit ''dasyus'' kan være beslektet med persisk ''dahyu'', som betyr stamme, provins eller distrikt; på gresk ble dette ''des-potes'' som tilsvarer norsk [[despot]].<ref name="Windfuhr_1999">Windfuhr i J. Bronkhorst and M.M. Deshpande. 1999. Aryan and Non-Aryan in South Asia. Ann Arbor: University of Michigan Press</ref> Sanskrit ''dāsa'' kan ha tilsvart persisk ''daha'', kjent blant gresk-romerske forfattere som ''dahae'' og ''daai'', og som trolig var en iransk stamme. [[Dagestan|Dahistan]] øst for [[Det kaspiske hav]] er også oppkalt etter ''daha'', en stamme i [[Margiana]].<ref name="Windfuhr_1999"/> På [[khotanesisk]] betyr ''dasa'' menneske. Iranerne og indoarierne snudde på betydningen av hverandres begreper. Sanskrit ''deva'' som betyr gud, guddommelig (jmf engelsk ''divine''), ble hos perserne til ''daeva'' eller demoner, demonisk. På samme måte ble de indoariske demonene [[asura]] hos de iransktalene kalt ''ahura'', som er et positivt ladet ord.