Redigerer Sandviken (Bergen) (avsnitt)

==Historie==
Sandviken ble tidlig utbygd med [[vannmølle]]r og [[skipsverft]]. Mølledriften ved Mulelven kan muligens gå tilbake til slutten av [[middelalderen]]. Storemøllen kan spores tilbake til 1300-tallet.

Sandviken tilhørte stattholder [[Hannibal Sehested]] fram til [[1651]], da han måtte forlate sin stilling og Sandviken ble overtatt av [[Frederik III av Danmark og Norge|kronen]]. Kjøpmann Gabriel Marselis (1609–73) kjøpte Sandviken i [[1657]]. Rundt 1660 ble eiendommen solgt til kommersedirektør Herman Garmann (1612–74). Garmannslekten satt på eiendommen fram til [[1850]], da Johan Mohr kjøpte Sandviken og solgte til Bergen kommune i [[1876]] for 200 000 kr.

Ifølge ''Bergen byleksikon'' var '''Hegravík''' <ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424211 «Hegreneset» angående ''Hegravík'', Bergen byleksikon. Besøkt 5. desember 2020]</ref> navnet på nordre del av Sandviksbukten i [[middelalderen]] etter fuglen [[Gråhegre|hegre]]. Derav også navnet [[Hegreneset]] i Ytre Sandviken. 

'''Toluvík''' var navnet på søndre del av Sandviksbukten bukten mellom Rothaugen og '''Toluholm''' (Kristiansholm). Det nevnes også en stor gård som var store deler av Sandviken som het '''Hǫfuðit'''<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421479?s=Hǫfuðit «Hǫfuðit», Bergen byleksikon. Besøkt 6. desember 2020]</ref> ([[Norrønt (språk)|norrønt]]: «Hodet»). 

Sandviksbukten ble tatt i bruk som stapelhavn, eller avlastningshavn, for Bergen fra 1600-tallets slutt. Kjøpmenn fra Bergen bygde [[Båtstø (båt)|båtstø]]er og [[sjøbod]]er. I [[1776]] var det fire [[reperbane]]r i Sandviken. På markene innenfor havneanleggene ble det i løpet av 1700- og 1800-tallet etablert bebyggelse som etter hvert dannet «grender». I Sandviken finner man Grensegrenden, Fæstergrenden, Pyttergrenden, Rosegrenden/Fjæregrenden og Strandens grend. Grendene vokste frem i takt med virksomheten i Sandviksbukten, med småveier tilknyttet [[Den Trondhjemske postvei|postveien]] gjennom området. Dette var små trehus på selveiende grunn, [[Bygsel|bygslet]] fra Garmann-familien. Ofte var husene flyttet hit fra Bergens omland.<ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/kulturminner-i-bergen/skriftserie-og-publikasjoner/kulturminnegrunnlag/kulturminnegrunnlag-kommunedelplan-for-sandviken-og-fjellsiden-nord ''Kulturminnegrunnlag: Kommunedelplan for Sandviken og Fjellsiden nord]</ref> Rosegrenden fikk navn etter skipper Frederik Rose som tok [[borgerskap]] i Bergen i [[1821]], og i [[1828]] fikk oppført et hus her. Roses hus har gitt navn til Rosegrenden (men har adressen Sandviksveien 16). I dagens nr. 21 skjenket to generasjoner [[Oline Felle|madam Felle]] øl.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/5p73m/med-mesterhus-og-oelskjenkende-madammer Lotte Schønfelder: «Med mesterhus og ølskjenkende madammer», ''Bergens Tidende'' 10. mars 2002]</ref> 

Etterhvert som beboerne fikk bedre råd, ble noen av bygningen påbygd med ark og andre etasje. På 1700-tallet ble det også bygget en rekke [[lyststed]]er i Sandviken [[Christinegård]], [[Brødretomten]], [[Måseskjæret 1|Måseskjæret]], [[Frydenlund (Bergen)|Frydenlund]], [[Krohnstedet]], Hoffmannsgård (Püttergaarden), Christineborg, Ditlefsengen og Skansehaugen.<ref>[https://docplayer.me/9333403-Foto-beskrivelse-vurdering-reperbaneanlegg-med-produksjonsbygninger-og-mesterhus-eldste-datering-1790-arene.html Konrad Pedersen: ''Sandvikens historiefortellende elementer]</ref>

=== Stedsnavn som flyttet vestover: Laksevåg og Holen ===
Hegravik ble på 1600-tallet omdøpt til Laksevåg, siden det var en god fiskeplass. Sandvikens eier på 1680-tallet, Christopher Garmann, fortalte om Johan Aastvedt at han hadde en not han holdt øye med fra et [[svaberg]] like nord for det nåværende [[Elsesro]]. Der fikk han ofte godt med sei og sild. [[Jørgen Thormøhlen]] innredet en havneplass for skip i vinteropplag i denne bukten. Fortøyningsringer ble slått inn i fjellet, og Laksevåg var dermed blitt byens nye havn, Nyhavn, mens navnet [[Laksevåg]] ble navnet for området på Puddefjordens vestbredd.<ref>[[Jo Gjerstad]]: «Nyhavns vei fra trankokeri til boliger», ''[[Bergens Tidende]]'' 31. juli 2021</ref>

I dag er også Holen et sted på Puddefjordens vestside, men tidligere var Holen et [[stedsnavn]] i Sandviken, der boliglagene Kyrresborg og Sandviken brygge ligger i dag. Sandvikens gutter hadde [[fotballbane]] der, og det er synlige rester etter knausene der det ble tørket [[klippfisk]]. Men idyllen tok slutt, først da Norsk saltimport bygget et lagerskur her i 1918, og siden da Johan C. Martens anla et stort tran[[raffineri]] på slutten av 1930-tallet. [[Kastanjetrær]]ne ble hugget ned, fotballbane og badeplass forsvant.<ref>[http://www.sandvikensbataljon.no/old/SG%201965%203.pdf  «Holen i Sandviken», ''Sandviksnytt'', desember 1965]</ref> På 1950-tallet arbeidet rundt 300 mennesker for Tran-Martens. I 1999 ble bedriften lagt ned. I dag er bygget er revet, og [[Måseskjæret]] borettslag er reist på den gamle industritomten.<ref>http://www.histos.no/bergen/Tran</ref> [[Herman Foss]] og [[Lyder Sagen]] skriver i sin bybeskrivelse fra 1824 at i Holen i Sandviken ble slaktekveg satt i land. Dette kvegmarkedet omtales første gang i 1785, da Hans Krohn kranglet med eieren av det lokale [[vertshus]]et fordi buskapen beitet inne på Krohnstedet. Først i 1804 ble saken avgjort. Driftebøndene i Holen kom fra [[Nordfjord]], [[Sunnfjord]] og [[Osterfjorden]], men særlig [[Jølster]] leverte kjøtt til Bergen. En jølstring huskes fordi han hadde fått beskjed av sin kone om å kreve 11 daler for en stut. Slakteren i Holen bød 13 daler, men jølstringen insisterte på å få 11, ellers ville konen hans bli sint. Kjøperne kom inne fra Sandviken, selve Bergen og fra slakteriene i [[Skuteviken]]. [[Gjest Baardsen]] skal ha deltatt i forkledning. Vertshuset i Holen ble i 1810 drevet av Ola Mjåtvedt fra Vossestrand, men etternavn etter en plass han overtok på [[Holsnøy]]. Ølet ble brygget av hans eldste sønn Per, som var en kjent [[spillemann]], elev av spillemenn fra Vossetraktene og [[Telemark]]. I årene 1820-61 var Reinert Jacobsen vertshusholder. «Reinert i Holen» var fra Rygg (Rygh) i Nordfjord og tok håndverksbrev som slakter i 1852. Knausene bak vertshuset var Sandvikens største klippfiskberg med opptil hundre mennesker i arbeid, ledet av en «forekone». Reinerts svigersønn, Ander Olsen Bø, fornyet i 1871 skjenkebevillingen og drev vertshuset frem mot år 1900, da slaktemarkedet var stengt.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/nAAq8n/guttelek-og-slaktemarked-i-holen Jo Gjerstad: «Guttelek og slaktemarked i Holen», ''Bergens Tidende'' 21. november 2021]</ref> 

De gamle slaktebodene i Sandviken rett over gaten for Skuteviksbodene fra 1600-tallet. Strekningen derfra ned til sjøen ble tidligere kalt for «bloddalen», for der rant slakteblodet.<ref>Kristin Elven: «Med byantikvaren til Sandviken», ''Bergen byavis'', oktober 2010</ref> 

=== Adkomst ===
Sandviken var lenge en isolert [[forstad]], selv om sjøen var alternativ reisevei. Bergestøen er den lille fjæregrunnen som tidligere ga Rosegrenden navnet Fjæregrenden. Bergestøen var i sin tid det første stoppestedet for lokalbåten til Hegreneset.<ref>[https://docplayer.me/9333403-Foto-beskrivelse-vurdering-reperbaneanlegg-med-produksjonsbygninger-og-mesterhus-eldste-datering-1790-arene.html Konrad Pedersen: ''Sandvikens historiefortellende elementer]</ref> [[Dampbåt]]ene anløp den første tiden Småmøllens brygge, men dette var upraktisk, ettersom de reisende måtte gå gjennom deler av mølleanlegget på vei til og fra båten. Etter noen år ble stoppestedet derfor flyttet til Bergestøen litt lenger nord. Navnet kommer etter en Anders Berge som hadde et hus rett ovenfor fjæregrunnen, men offisielt ble navnet først da båtanløpene begynte.<ref>«Stem på Bergens kulturminne», ''[[Bergens Tidende]]'', 21. juni 1997</ref> I dag er Bergestøen den eneste opptrekksfjæren som er tilbake i Sandviken.<ref>[https://www.yumpu.com/no/document/read/25986027/1998-3-starrelse-12-642-kb-sandvikens-bataljon/5 Bergestøen]</ref>   

Forbindelsen til byen over land gikk over [[Rothaugen]], [[Ladegården (Bergen)|Ladegården]], [[Stølen (Bergen)|Stølen]] og [[Steinkjelleren]]. Nye Sandviksvei ble anlagt til Rothaugen [[1869]]–[[1873]]. I [[1883]] kom en 6 [[alen]] bred kjørevei til Hellen, året etter en vei til Breiviken i Ytre Sandviken om Nyhavn. Sporvognslinjen [[Nygård (Bergen)|Nygård]]-Sandviken skole ble åpnet i 1897, forlenget til Sandvikstorget i [[1905]] og videre til Sandviksveien 127 i [[1911]].

[[1911]]–[[1914]] ble Nye Sandviksvei forlenget nordover ved at den ble flyttet inn i [[Rothaugen]], og gatebredden utvidet til 15 meter. I midten av [[1920-årene]] var Sjøgaten langs strandlinjen fra Skuteviken til Sandvikstorget fullført. 23&nbsp;000 m3 stein ble sprengt ut og for det meste brukt til byggingen av [[Skoltegrunnskaien]]. Forbindelsen videre nordover kom i stand etter hvert. Arbeidet med [[Helleveien]] tok til i [[1922]], parsellen til Lynghaugen var ferdig i [[1927]], mens resten av strekningen til Hellen ble åpnet i [[1930]].

Først nå kunne utbyggingen av nordre bydel for alvor komme igang. Etter [[andre verdenskrig]] tok det tid før Sandviken ble videre utbygd. [[1952]]-57 ble Sjøgaten og Sandviksveien modernisert. Helleveien nådde frem til [[Åsane]] i [[1960-årene]], parallelt med boligreisingen på strekningen.

[[Ytre Sandviken (Bergen)|Ytre Sandviken]] ble eget sogn i [[1957]], og fikk navnet [[Biskopshavn]] etter en [[folkeavstemning]] i [[1961]]. [[Eidsvågtunnelen|Eidsvågstunnelene]] ble åpnet i [[1956]] og [[1988]], og i [[1970]] ble veistrekningen mellom [[Skutevikstorget]] og [[Bontelabo]] utvidet.