Redigerer Samuelsbøkene (avsnitt)

=== Forfatterskap og datering ===
[[Fil:Hannah VICTORS, Jan.jpg|thumb|''Hanna presenterer Samuel til [[Eli (bibelsk person)|Eli]]'', av [[Jan Victors]], 1645.]]
I henhold til avsnittene 14b og 15a av traktaten Bava Basra i ''[[Talmud]]'', ble Samuelsbøkene skrevet av Samuel selv fram til ''Første Samuelsbok'' 25, som nedtegnet Samuels død. Det gjenværende ble deretter skrevet av profetene Gad og Natan. Kritiske bibelforskere fra 1800-tallet og framover har avvist dette opplegget. Forskeren [[Martin Noth]] teoretiserte i 1943 at Samuelsbøkene ble skrevet av en enkel forfatter som en del av en historie om Israel: den [[Deuteronomisten|deuteronomistiske]] historie (bestående av ''[[Femte Mosebok]]'', ''[[Josvas bok]]'' og ''[[Dommernes bok]]'', Samuelsbøkene og Kongebøkene).<ref name="Klein_316"> Klein (2003), s. 316.</ref> Selv om Noths teori om at hele historieverket var skrevet av en enkelt forfatter er blitt forlatt, har hans teori i dens brede omriss blitt akseptert av de fleste forskere.<ref> Tsumura (2007), s. 15–19.</ref>

Den gjennomgående oppfatningen i dag er at de eldste versjonene av historieverket ble skrevet og satt sammen på tiden til kong [[Hiskia av Juda]] (700-tallet f.Kr.); det meste av første utgave er datert fra denne kongens sønnesønn [[Josjia av Juda]] (slutten av 600-tallet f.Kr.), og med ytterligere tillegg lagt til under [[det babylonske fangenskap]] (500-tallet f.Kr.) og verket ble betraktelig fullført rundt 550 f.Kr.<ref>Walton (2009), s. 41–42.</ref> Ytterligere redigering ble tilsynelatende gjort selv etter denne tiden: eksempel [[Sekel (mynt)|kvartsekel]] i sølv som Sauls tjener tilbød Samuel i Første Samuelsbok 9 er bortimot sikkert plassert i fortellingen i den persiske eller [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] tiden.<ref>Auld (2003), s. 219.</ref>

De skribentene og redaktørene på 500-tallet f.Kr. som var ansvarlig for det meste av historieverket trakk veksler på mange eldre kilder, inkludert (men ikke begrenset til) en «ark-fortelling» (''Første Samuelsbok'' 4:1–7:1 og kanskje deler av ''Andre Samuelsbok'' 6), en «Saul-syklus» (deler av ''Første Samuelsbok'' 9–11 og 13–14, «historien av Davids framgang» (Første Samuelsbok 16:14 og ''Andre Samuelsbok'' 5:10), og «etterfølger-fortellingen» (''Andre Samuelsbok'' 9–20 og ''Andre kongebok'' 1–2).<ref>Knight (1991), s. 853.</ref> De eldste av disse fortellingene, «ark-fortellingen», kan være eldre en regjeringstiden til David.<ref>Tsumura (2007), s. 11.</ref>