Redigerer Samiske offerplasser (avsnitt)

== Offerplasser og mulig sosial utjevning ==
[[File:Samisk offerplass i Leivset, 1964 - Norsk folkemuseum - NF.09012-015.jpg|mini|Samisk offerplass på Leivset, Fauske. {{byline|Asbjørn Nesheim}}]]

I indre deler Norrland i Sverige har en funnet flere samiske offerplasser med metallgjenstander som mynter, jaktvåpen, glassperler og smykker, men også andre metallgjenstander. Disse er anlagt ved vann og landskapet preges av bergskrenter, steinur, huler og steinblokker. Offerplassene som er funnet, er fra 800- til 1300-tallet. De eldste myntene er fra arabisk område fra rundt 800-tallet, mens de fleste er norske og fra årene 1050–1200. Arkeologer mener at disse offerplassene med metaller har sammenheng med økt pelshandel i middelalderen. Samene hadde gode tider med handelskontakter mot vest og øst. Mot vest ble handelen sannsynligvis gjort via de nordnorske høvdingene og senere kongens sysselmenn. Handelen mot øst var rettet mot Karelen, områdene rundt Ladoga og Finskebukta.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=116–131}}

Historikeren Inga Maria Mulk (f. 1950) har studert offerplassene og mener at de har hatt en viktig religiøs og sosial betydning. Med de rikdommene som samene tjente på pelshandel, ville noen personer kunne få større makt og status enn andre, noe som kunne skape sosiale hierarkier. Utviklingen kunne ha ført til mindre samhold og solidaritet, og her mener Mulk at offerplassene hindret at noen ble rikere enn andre. På grunn av at det i denne perioden også var stort press utenfra mot de samiske samfunnene, ville ofring av noe av overskuddet ført til sosial utjevning og samling om viktige kulturelle verdier.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=116–131}}

Til tross for slike offergaver er det forhold som tyder på at i alle fall noen samiske samfunn opplevde dannelse av hierarkier av sosial og religiøs art.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=116–131}} Graden av egalitet i de samiske samfunnene har vært diskutert hyppig blant historikerne. En tror mer og mer at kollektiv fordeling av fangstutbytte først og fremst gjaldt i de tilfellene der jaktmetoden krevde samarbeid, for eksempel villreinfangst eller stengselfiske. Generelt kan innslaget av fordeling og utjevning ha variert fra sted til sted og over tid,{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=349–350}} for eksempel finnes indikasjoner på at samiske samfunn var lagdelt i Mellom-Skandinavia allerede ved Kristi fødsel.{{sfn|Zachrisson|1997|p=144–148}}

I vikingtid og tidlig middelalder var pelshandel noe som ga stor inntjening for samene. Arkeologisk materiale og skriftlige kilder vitner om at rikdommen ble ujevnt fordelt, for eksempel forteller rikt utstyrte gravplasser om dette. I de norrøne tekstene som ''[[Heimskringla]]'', ''[[Volundkvadet]]'' og ''[[Ågrip]]'' fortelles det om finnekonger.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=116–131}} I tillegg har en skriftlige kilder fra 1500- og 1600-tallet, for eksempel var den svenske biskopen [[Olaus Magnus]] (1490–1557) og den norske topografisk-historikeren [[Peder Claussøn Friis]] (1545–1614) opptatt av sagatidens finnekonger.{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=349–350}} Det underbygger hypotesen om at det eksisterte samiske stormenn. En ser også for seg at ledere i de samiske og norrøne samfunnene kunne ha bygget allianser via gaver og giftermål.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=116–131}}