Redigerer Samfunnssikkerhet (avsnitt)

== Samfunnssikkerhets- og beredskapsprinsippene i offentlig forvaltning ==
I [[Norge]] finnes det fire [[prinsipp|prinsipper]] som ligger til grunn for samfunnssikkerhetsarbeidet og beredskapsarbeidet. De tre første prinsippene (ansvars-, likhet- og nærhetsprinsippet) ble introdusert i St.meld. nr. 17 (2001 – 2002) Samfunnssikkerhet – veien til et mindre sårbart samfunn<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-17-2001-2002-/id402587/|tittel=St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet|besøksdato=2024-01-09|dato=2002-04-04|fornavn=|etternavn=Justis- og politidepartementet|språk=nb-NO|verk=012001-040015}}</ref> hvor det fjerde prinsippet (samvirkeprinsippet) ble innlemmet i [[Meld. St.]] 29 (2011-2012)<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-29-20112012/id685578/|tittel=Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet|besøksdato=2024-01-09|dato=2012-06-15|fornavn=|etternavn=Justis- og beredskapsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>. Prinsippene har senere blitt tatt inn som en del av samfunnssikkerhetsinnstruksen<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2017-09-01-1349|tittel=Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen) - Lovdata|besøksdato=2024-01-09|verk=lovdata.no}}</ref> i 2017 som setter føringer til hvordan den norske offentlige [[forvaltningen]] skal jobbe med samfunnssikkerhet. Prinsippene skal sørge for;  

* '''Ansvarsprinsippet''' er viktig for å sikre en [[effektiv]] og helhetlig [[beredskap]], der alle aktører vet hva som forventes av dem og har klare ansvarsområder. Dette bidrar til bedre samarbeid og koordinering mellom ulike [[instans|instanser]] og [[etat|etater]], og sikrer at nødvendige [[tiltak]] blir iverksatt raskt og effektivt under kritiske situasjoner. Dette gir kontinuitet og sikrer at beredskapen er ivaretatt på en effektiv måte. Ansvarsprinsippet kan også være relevant innen andre områder av samfunnet, som [[helsevesenet]], [[politiet]] og [[nødetatene]]. Disse etatene har ansvaret for både daglig drift og som en del av samfunnets beredskap, og må derfor også sikre at de er i stand til å opprettholde sine funksjoner under ekstraordinære hendelser. En viktig del av ansvarsprinsippet er at den som har ansvaret for et område også har [[myndighet]] til å fatte beslutninger og handle i beredskapssituasjoner. Dette innebærer at de har autoritet til å [[mobilisere]] [[ressurser]], iverksette tiltak og koordinere innsatsen.

* '''Likhetsprinsippet''' innebærer at [[organisasjon|organisasjonen]] skal opprettholde den samme strukturen og ansvarsfordelingen som til vanlig, selv under håndteringen av en [[krise]] eller uønsket hendelse. Dette betyr at personer som normalt sett har spesifikke [[rolle|roller]] og [[ansvar]], skal beholde disse rollene også i en krisesituasjon. Stortingsmeldingen understreker også at likhetsprinsippet må sees i sammenheng med ansvarsprinsippet. Ansvarsprinsippet innebærer at organisasjonene har klart definerte ansvarsområder og ansvarsforhold i beredskapsarbeidet. Likhetsprinsippet understreker at disse ansvarsforholdene ikke skal endres under håndteringen av en krise. Dette betyr at organisasjonene skal beholde sine definerte roller og ansvar. Likhetsprinsippet bidrar til å opprettholde en forutsigbarhet og [[kontinuitet]] i beredskapsarbeidet. Organisasjonene kan fortsette med sin kjente [[struktur]] og arbeidsdeling, noe som kan bidra til en mer [[effektiv]] og koordinert respons på en uønsket hendelse.

* '''Nærhetsprinsippet''' innebærer at krisehåndteringen skal foregå på organisatorisk lavest mulig nivå. Den som har størst nærhet til krisen, vil vanligvis være den som har best forutsetninger for å forstå situasjonen og dermed er best egnet til å håndtere den. Nærhetsprinsippet må også sees i sammenheng med ansvarsprinsippet. En krise innenfor en kommunes- eller virksomhets ansvarsområde er det i utgangspunktet kommunens- eller virksomhetens ansvar å håndtere. 

* '''Samvirkeprinsippet''' stiller krav til at [[myndighet|myndigheter]], [[virksomhet|virksomheter]] og [[etat|etater]] samordnes har et selvstendig [[ansvar]] for å sikre et best mulig samvirke med de aktørene som er relevante i arbeidet med forebygging, [[beredskap]] og krisehåndtering. Dette ansvaret innebærer for eksempel at [[nødetatene]], [[kommunen]] og andre aktuelle beredskapsaktører må samordnes for å på best mulig måte håndtere uønskede beredskapssituasjoner. På samme måte vil nødetatene ha et ansvar for å sikre samvirket på skadested. Meld.St. nr.29 (2011-2012) understreker at prinsippet ikke innebærer noen endringer i de grunnleggende ansvarsforholdene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-29-20112012/id685578/|tittel=Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet|besøksdato=2024-01-11|dato=2012-06-15|fornavn=|etternavn=Justis- og beredskapsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref> Samvirkeprinsippet forutsetter at alle virksomheter og nivåer har et forhold til gjensidige avhengigheter og hvilke aktører det vil være nødvendig med samordning i det forberedende beredskapsarbeidet.