Redigerer Samfunnsøkonomi (avsnitt)

=== Konsumentteori ===
[[Konsumentteori]]en tar for seg de økonomiske valgene til konsumenter: enkeltindivider og husholdninger. Hvor mye en person vil ønske å kjøpe av ulike [[Gode (økonomi)|goder]] (varer og tjenester), hvordan [[Etterspørsel|etterspørselen]] vil endre seg dersom prisen på et gode øker, og hvorvidt en person ønske å arbeide mer eller mindre dersom inntekten øker, er typiske spørsmål som konsumentteorien forsøker å besvare.<ref name="Pindyck4">[[#refPindyck|Pindyck og Rubinfeld (2009)]], side 4.</ref>

En sentral forutsetning i konsumentteorien er at konsumenten har begrensede ressurser. Konsumentens valgmuligheter er derfor innskrenket av en [[budsjettbetingelse]]. Budsjettbetingelsen sier at konsumentens konsum ikke kan overstige inntekten.<ref>{{Kilde www|url=http://www.investopedia.com/terms/c/consumer-theory.asp|tittel=Consumer Theory|besøksdato=2017-06-17|forfattere=|dato=|forlag=Investopedia|sitat=}}</ref>

Konsumentteorien forutsetter videre at konsumenten har preferanser for hvilke goder vedkommende ønsker å konsumere, og at disse preferansene er ''fullstendige'', ''refleksive'' og ''transitive''. Det innebærer at konsumenten kan sammenlikne alle mulige godekombinasjoner (fullstendighet), at alle godekombinasjoner er minst like gode som seg selv (refleksivitet), og at hvis godekombinasjon A er bedre enn B, og B er bedre enn C, så er A bedre enn C (transitivitet).<ref>Banerjee (2015), s. 36–37.</ref> Konsumentteorien forutsetter med andre ord at konsumenten har konsistente preferanser. Disse antagelsene er sentrale for at konsumentens preferanser skal kunne uttrykkes matematisk gjennom en [[nyttefunksjon]].<ref>Banerjee (2015), s. 39 og 50.</ref>

Konsumentens problem blir derfor å [[Optimering|maksimere]] nytten (nyttefunksjonen) når budsjettbetingelsen er gitt. Løsningen til konsumentens problem blir konsumentens etterspørselsfunksjon. Disse uttrykker konsumentens etterspørsel etter goder som en funksjon av prisen på alle goder og konsumentens inntekt.<ref>Banerjee (2015), s. 70–71.</ref>