Redigerer Samenes historie (avsnitt)

== Jernalderen ==
{{hoved|Samisk historie i jernalderen}}

Historikerne er usikre på om det fantes en samisk etnisk identitet i jernalderen. Det arkeologiske materialet viser store forskjeller, så det er lite som tyder på en felles identitet over store områder. En tror at en språklig og kulturell prosess med utvikling av forskjeller mellom folkegrupper skjer i tusenåret før Kristus, der tre hovedgrupper trer frem. I Sør-Finland oppstår anene til de senere finnene, som ble mer og mer orientert mot jordbruk. Den andre gruppen var anene til samene i det indre og nordlige av Fennoskandia, som holdt fast med jakt og fangst. Så har en gruppen som tok til seg germansk levemåte og som hold til langs kysten av Nord-Norge og Norrland. I århundrene etter Kristus ble den samiske identiteten styrke ved samhandling med de andre to gruppene.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=131–141}}

Funn av boplasser og spor etter jakt og fangst på kysten, inne i fjordene, i innlandet og på fjellet, i tillegg til offerplasser og gravplasser tyder på at samene tok i bruk mange næringsveier og opphold seg i mange forskjellige landskaper. Dette tyder igjen på at samer og norrøne folk mange steder levde nokså nært hverandre, men først mot slutten av jernalderen, altså i vikingtiden, ble kontakten mer hyppig. Fra store deler av jernalderen er det få spor etter samisk egenart i de arkeologiske funnene, noe som tyder på at de ikke føler behov for å marker kulturelle forskjeller. Sosialantropologer hevder at det er når etnisk forskjellige grupper lever nært hverandre, at behovet for å markere egenart oppstår.{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=189–192}} Derimot kommer de samiske kulturuttrykkene sterkere frem, både i mengde og nye former, i det arkeologiske materialet fra vikingtiden av.{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=192–194}}

=== Vareutveksling mellom samene og de norønne samfunnene ===
Jordbruksøkonomien blir stadig viktigere i århundrene etter Kristi fødsel. I yngre romertid og folkevandringstid (200 til 600 etter Kristus) blir hierarkiske høvdingdømmer den dominerende samfunnsformen langs kysten av Nord-Skandinavia. Fra denne tiden kan arkeologer finne gårder med langhus, naust og gravhauger. Andre kulturelle spor som våpen, redskaper og smykker, er like dem som er funnet i Sør-Skandinavia og Nordvest-Europa fra samme tid. Språklig og etnisk representere kystbosetningene av denne typen nordlige regioner av germansk kultur. Den samme utviklingen er funnet i sør og vest i Finland. Våpen og form på smykker mener en kan tyde på utstrakte kontakter og allianser blant eliten i Nord-Europa.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=56–58}}

I eldre jernalder var det tilfeldige møter mellom norrøne høvdinger og samer for byttehandel. Senere i perioden mener arkeologene at handelen mellom dem kommer i mer faste og ordnede former.  Disse endringene tyder både på økt etterspørsel etter pels i de handelsnettverkene som høvdingene var del av. Høvdingene ønsket også å bygge opp regional makt, i tillegg til at de fra utlandet hadde fått ideer om  herskermakt og store kongedømmer. Således var årene 800–1200 preget av maktkamp og stridigheter mellom de norrøne høvdingene og etterhvert konger som forsøker å etablere rikskongedømmer i Norge og Sverige. Utviklingen førte til mer press mot samen, fordi høvdingene intensiverte utnyttelsen av ressurser fra innlandet. En formoder at dette førte til mindre likeverdighet i forholdet, kontaktene ble hyppigere, men mindre fredelig.{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=192–194}}

=== Siida ===
''[[Siida]]en'' er den tradisjonelle samiske samfunnsorganiseringen i grupper som er større enn storfamiliene. Til hver siida hørte en egen forsamling med valgt «styre», hvis oppgaver var å dele jaktutbytte, megle i tvister og representere siidaen utad.{{sfn|Berg|2003|p=27–28}}

Det er ikke enighet om når siidasystemet kunne ha oppstod, annet enn at organisasjonsformen er «urgammel». Siidaen som begrep er kjent over hele det samiske området. Den inngikk etter alt å dømme ikke i noen større, overbyggende samfunnsstruktur.<ref name=Sara>{{ Kilde bok | forfatter = Sara, Mikkel Nils | utgivelsesår = 2013 | tittel = Siida ja siiddastallan – Å være en siida – om forholdet mellom siidatradisjoner og videreføringen av siidasystemet (Philosophiae Doctor) | forlag = Universitetet i Tromsø | isbn = | url = https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/8558/thesis_entire.pdf?sequence=9&isAllowed=y | side= 28–33}}</ref>

=== Tidlige skriftlige kilder ===
Fra 500-tallet kjenner en til at europeiske historieskrivere og geografer snakker om ''skriδfinner'', og sikter til samene som dyktige jegere og skiløpere. Navnet tyder på at en vil skille samene fra andre finner, og at det allerede i eldre jernalder var et etablert skille mellom folkene. En ser på dette århundret som et ''[[terminus post quem]]'' for når prosessen er sluttført og allment kjent.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=131–141}}

Handelsmannen og sjøfareren [[Ottar fra Hålogaland]], som levde sist på 800-tallet, beretter om at samene holder til ved kysten om sommeren og at de der driver med jakt og fiske. Om vinteren driver de også med jakt, men da på rein på øyene eller lengre inn i landet. Han forteller at de har en teknikk der de bruker en tam rein som lokker til seg andre rein.{{sfn|Bratrein|2018|p=41–46}}{{sfn|Aarseth|1990|p=15–20}}

I [[Egils saga]] fortelles det om handel og skattelegging av samene, samt at samer var med på ferdier til Island. Videre foteller [[Snorre Sturlason]] omfattende om samer i [[Heimskringla]], blant anne om trolldomskunst, naboskap, ekteskap og skipsbygging. Fra middelalderen og utover blir de skriftlige kildene mer pålitelige på grunn av kirkens og skattemyndighetenes dokumenter.{{sfn|Helander|1990|p=15–20}} 

=== Vikingtiden ===
[[Fil:Skigudinne.jpg|mini|Skigudinnen [[Skade]], eller samisk kvinne på ski, fra [[Olaus Magnus]] (1555). Før kristendommen ble innført regner en med at samer og norrøn befolkning delte en del fundamentale religiøse oppfatninger.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=58–66}} ]]

Årene 800–1050 er kjent som vikingtiden, og den norrøne bosetningen i nord ekspanderte enda lengre innover i landet og nordover langs kysten enn tidligere.<ref name=BNM> Berg-Nordlie, Mikkel og Mundal, Else: {{snl|samene i jernalderen|Samene i jernalderen}} (2022)</ref> Samene bodde i et stort område, med ulike politiske og økologiske forhold og i utkanten av de forsøkene på statsdannelser som skjedde på Nordkaloten. Dermed oppstod store ulikheter mellom samiske grupper når det kommer til næring, samfunn, språk, kultur og politikk. Flesteparten hadde lenge tilknytning til jakt, sanking og ferskvannsfiske, samt at samene ved kysten av Nord-Norge drev med havfiske. I sørlige deler hadde grupper av samer startet tidlig med husdyr og muligens jordbruk. Arkeologiske undersøkelser i Misvær og Beiarn viser at samisk jordbruk ble etablert her, samt av sagatekster som ''[[Flateyjarbók]]'' der bufinner, altså samiske fiskerbønder, omtales rundt år 1000.{{sfn|Bratrein|2018|p=41–46}}