Redigerer Samemøtet i 1917 (avsnitt)

=== Organisering ===
I Sverige ble [[Lapparnas Centralförbund]] stiftet 5. august 1904 – som verdens første samiske organisasjon. Samtidig utkom Elsa Laulas kampskrift ''Inför lif eller död'' og [[Torkel Tomasson]] begynte å utgi ''Lapparnas egen tidning''. Bladet kom med 5 nummer i 1904–05 før det gikk inn.<ref>[http://www.samefolket.se/index.php?option=com_content&view=article&id=13&Itemid=26  Om Samefolket]; samefolket.se</ref> Den samme høsten startet ''Fatmomakke sameforening'' nær [[Vilhelmina]], og sameforeninger i [[Tärnaby]], [[Glen (Jämtland)|Glen]] og [[Sorsele]].<ref name="PO107" />

I Norge medvirket Daniel Mortenson til etableringen av ''Søndre Trondhjems Amts lappeforening'' – antagelig i 1907, og ''Nordre Trondhjems Amts lappeforening'' i 1908. Mortenson etablerte også avisen ''[[Waren Sardne]]'' i 1910, etter initiativ fra Søndre Trondhjems Amts lappeforening.<ref name="LP88" /> Den ble skrevet på norsk, med innslag av samisk i notiser. Sammen med [[John Eliassen Boere]] fra [[Grong]] og Martin Jonassen fra [[Haltdalen]] utgjorde Mortenson en delegasjon som i 1908 dro til [[Oslo]] for å diskutere samenes sak med [[Haakon VII|kong Haakon]], statsminister [[Gunnar Knudsen]] og landbruksminister [[Hans Konrad Foosnæs|Foosnæs]]. Møtene skjedde 26. oktober 1908.<ref name="PO107" /><ref name="HS79" /><ref>Jens A. Andersen. «Da namdalssamene møtte kongen og Nordre Trondhjems amts lappeforening ble stiftet». ''Årbok for Namdalen'' 1979</ref>

Etter at Elsa Laula og Thomas Renberg giftet seg i 1908, flyttet de til [[Brurskanken]] reinbeitedistrikt i [[Vefsn]] på [[Helgeland]]. De bidro til dannelsen av ''Brurskanken samiske lag'' i 1907 og [[Brurskanken samiske kvinneforening]] i 1910.<ref name="HS79" /><ref name="LP88" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bård A. Berg | utgivelsesår = 2000 | tittel = Mot en korporativ reindrift: samisk reindrift i Norge i det 20. århundre : eksemplifisert gjennom studier av reindriften på Helgeland | utgivelsessted = Guovdageaidnu | forlag = Sámi instituhtta | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011404066 | side = 159 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | forfatter = [[Laila Stien]] | artikkel =  Elsa Laula Renberg – en samisk foregangskvinne | tittel = Gløtt fra Tromsø museum. 32 : Om samiske pionérer = Ottar, nr 88 | utgivelsessted =  | forlag = Tromsø museum| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012021605025 | side = 18–25}}</ref>

I nordsamiske områder hadde [[Anders Larsen (forfatter)|Anders Larsens]] avis ''[[Saǥai Muittalægje]]'' vært en viktig aktør i de årene den utkom, fra 1904 til 1911. Avisen hadde blant annet støttet den samiske stortingsrepresentanten [[Isak Saba]]. Nordsamiske foreningsforsøk i 1910 og 1911 strandet før foreningene hadde kommet ordentlig i gang.<ref name="RJ91" /><ref name="RJ99" />

Samene i Trøndelag og Helgeland hadde møttes til møter i Namsos 15. mars 1910 og 22. februar 1915, og møttes jevnlig på [[Stevneplassen ved Majavatn]].<ref name="PB97folk" /> Under møtet i 1910 ble ''Det lappiske forbund'' forsøkt stiftet med utgangspunkt i de fire sameforeningene i Trøndelag og Helgeland,<ref name="PB97folk" /><ref name="LP88" /><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | forfatter = [[Hans J. Henriksen]] | artikkel =  Sameforeninger i første del av 1900-tallet | tittel = Gløtt fra Tromsø museum. 32 : Om samiske pionérer = Ottar, nr 88 | utgivelsessted = | forlag = Tromsø museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012021605025 | side = 9–17 }}</ref> med det er få spor etter denne paraplyorganisasjonen i ettertid.