Redigerer Salvieslekta (avsnitt)

== Pollinering og systematikk ==
[[Fil:Anthophora on Salvia 1.jpg|miniatyr|En [[Pelsbier|pelsbie]] på ''Salvia hierosolymitana''. Pollenbærerne har kontakt med ryggen.]]
Tradisjonelt har alle arter i stammen Mentheae med bare to pollenbærere blitt plassert i salvieslekta, mens artene i de andre slektene som regel har fire. Reduksjonen henger sammen med den spesielle pollineringsmekanismen. Pollenbærerne har to greiner. Den øverste har to pollensekker og sitter som regel under den øvre leppa. Den nedre greina er ofte steril og sperrer adgangen til [[nektar]]en.<ref name="cb04" >{{Kilde artikkel
| forfatter=R. Claßen-Bockhoff m.fl.
| tittel=The staminal lever mechanism in ''Salvia'' L. (Lamiaceae): a key innovation for adaptive radiation?
| publikasjon=Organisms Diversity & Evolution
| utgivelsesår=2004
| bind=4
| nummer=3
| side=189–205
| doi=10.1016/j.ode.2004.01.004
| issn=1439-6092}}</ref>

[[Pollinering]]en utføres av insekter eller fugler. Når en pollinator skyver unna den nedre greina for å komme til nektaren, senkes den øvre greina, og pollensekkene festes på pollinatoren. Hos eldre blomster er ofte [[Arr (botanikk)|arret]] i samme posisjon som pollensekkene var, og pollenet blir dermed overført. Mekanismen gjør at ulike bestander raskt kan bli reproduktivt adskilt og kan være en årsak til det høye artsmangfoldet.<ref name="cb04" />

[[Fylogenetikk|Fylogenetiske]] studier basert på [[molekylærgenetikk]] viser at ''Salvia'' i tradisjonell oppfatning er en [[parafyletisk gruppe]], noe som ikke ønskes i moderne systematikk. Pollineringsmekanismen har utviklet seg minst to ganger. For å unngå å splitte ''Salvia'' er derfor fem mindre slekter blitt inkludert. Det gjelder ''Dorystaechas'', ''Meriandra'', ''Perovskia'', ''Rosmarinus'' og ''Zhumeria''. Krydderplanten [[rosmarin]] regnes derfor nå til salvieslekta.<ref name="walker04" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=J.B. Walker og K.J. Sytsma
| tittel=Staminal evolution in the genus ''Salvia'' (Lamiaceae): molecular phylogenetic evidence for multiple origins of the staminal lever
| publikasjon=Annals of Botany
| utgivelsesår=2007
| bind=100
| nummer=2
| side=375–391
| doi=10.1093/aob/mcl176
| pmid=16926227
| pmc=2735309 
| issn=1095-8290}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=B.T. Drew m.fl.
| tittel=''Salvia'' united: the greatest good for the greatest number 
| publikasjon=Taxon
| utgivelsesår=2017
| bind=66
| nummer=1
| side=133–145
| doi=10.12705/661.7
| jstor=90010915
| issn=0040-0262}}</ref>