Redigerer Saltdal (avsnitt)

=== Arekeologiske funn fra forhistorisk tid ===
Arkeologiske undersøkelser beskrevet på slutten av 1950-tallet oppsummerer at det er funnet boplasser i Saltdal fra [[yngre steinalder]], nærmere bestemt på Vassboten og Storjord.<ref>[[#Funn|P. Simonsen: ''Funn og fortidsminner i Indre Salten'' side .]]</ref> På begge stedene har en funnet beinknusere og brynestein.<ref name="ReferenceC">[[#Funn|P. Simonsen: ''Funn og fortidsminner i Indre Salten'' side 5.]]</ref> På Storjord er det i tillegg funnet ildsted, fiskesøk, en pimpstein, en øks av grønn skifer, en kniv og en spydspiss av skifer. I [[Lønsdalen]], sør for Heimervatnet, ble det i 1931 funnet del av en ski.<ref>[[#Funn|P. Simonsen: ''Funn og fortidsminner i Indre Salten'' side 5-7.]]</ref>

På Hjelbunes ved Skipmannvik ble det rundt 1950 er det funnet en del av en øks fra steinalderen. Øksen er datert til å være fra rundt 2500 år før Kristus og er en såkalt [[skafthulløks]] som har blitt delt i to ved skaftehullet. Den har ikke hatt noe praktisk betydning, men har vært et statussymbol for stormenn. Slike økser er et kjennetegn med spor etter [[stridsøkskulturen]]. En regner med at øksen er produsert i Sør-Skandinavia. En tolker funnet til at menneskene som levde i området hadde et sterkt ønske om å tilegne seg prestisjegjenstander.<ref name=CRV> {{Kilde bok | forfatter= Valen, Christian Roll | redaktør= Krane, Liv | utgivelsesår= 2011 | tittel= Saltdalsboka 2011 | artikkel= Valen, Christian Roll | bind= | utgave=  | utgivelsessted= Saltdal | forlag= Saltdal kommune | side= 5–7 | isbn= 978-82-995625-9-1 | id=  | språk=  | kommentar=  | url= }} </ref>

I Finnvika utenfor Rognan ble det funnet en flintdolk i 1980-årene. Dolken er datert til omtrent 1800 år før Kristus. Også den har opprinnelse fra Sør-Skandinaviske jordbrukere tilhørende [[klokkebegerkulturen]]. Både denne dolken og skafthulløksen er imitasjoner av metall. Dolken er uskadet og holdes for å være en av de vakreste som er funnet i Nord-Norge. Selv om dolken og øksen har blitt fremstilt av tidlige jordbrukere antas det ikke at jordbruksøkonomien hadde spred seg opp til Saltfjorden i det tidsrommet øksen er fremstilt. En antar at det heller var snakk om folk som livnærte seg av jakt og fiske, hadde noen husdyr og drev småskala korndyrking. Fra tiden dolken kommer fra mener en derimot at jordbruket hadde etablert seg i regionen. Gjenstandene vitner om kontakt mellom mennesker over store avstander og på tvers av etniske og kulturelle grenser.<ref name=CRV/>

På Langset, ute ved Saltdalsfjorden, er det to gravhauger fra [[jernalder]]en. Dessuten er det funnet flere langhauger på [[Saksenvik]], også fra jernalderen.<ref>[[#Funn|P. Simonsen: ''Funn og fortidsminner i Indre Salten'' side 4.]]</ref>

==== Samiske kulturminner ====
Fra Samisk jernalder er det funnet fangstgraver for villrein ved Vensmoen.<ref name="ReferenceC"/> Videre er det på Trettnes et stykke ovenfor [[Kjemåga]]s utløp i Saltdalselva funnet fallgraver for villreinsfangst, det samme har en funnet mellom Storjord og Stornes.<ref>[[#Funn|P. Simonsen: ''Funn og fortidsminner i Indre Salten'' side 6.]]</ref> Av samiske offersteiner er de tre steinene ved Stødi stasjon godt kjent. Det er også en samisk offerplass, formet som en ringmur med diameter 4-5 meter mellom [[Nordre Bjøllåvatnet]] og [[Søre Bjøllåvatnet]].<ref>[[#Funn|P. Simonsen: ''Funn og fortidsminner i Indre Salten'' side 7.]]</ref>

==== Kvernberg ====
[[Kvernsteinsbruddene i Saksenvik og Setså]] representerer rester etter stor aktivitet i tidlige tider, der en fremdeles kan se flere [[kvernberg]].<ref>[[#Funn|P. Simonsen: ''Funn og fortidsminner i Indre Salten'' side 3.]]</ref> Det er tilsammen avdekket rundt 60 forskjellige kvernsteinsbrudd på Setså og i dalen opp fra Saksenvik. I terrenget utgjør disse markante formasjoner hvor en kan se sirkelformasjoner og huggmerker etter uttak av kvernsteinene. Kvernsteinsbruddet på Setså er nevnt i [[Aslak Bolts jordebok]] og en vet at kirken hadde eiendomsinteresser, noe som betyr at virksomheten hadde betydelig størrelse. En mener at driften sannsynligvis startet på 800-tallet og at gårdene der bruddene lå tilhørte høvdingegodsene som fantes i [[Hålogaland]] i jernalderen.<ref name=Hel>{{Kilde bok | forfatter= Helberg, Bjørn Hebba | redaktør= Brit Solli | utgivelsesår= 2010 | tittel= VIKING Norsk arkeologisk årbok Bind LXXIII | bind=  | artikkel = Kvernsteinsindustri i vikingtid og tidlig middelalder i Saltdal kommune, Nordland fylke | utgave=  | utgivelsessted= Oslo  | forlag= Norsk Arkeologisk Selskap  | issn=  | id=  | språk=  | kommentar=  | url= https://www.duo.uio.no/handle/10852/43688 | side = 103–115 }}</ref>

Kvernstein fra Saltdal i [[middelalderen]] er funnet mange steder rundt om i landet, blant annet i Oslo. Med økt bruk av naturressurser i Sør-Salten, som Setså og Saksenvik tilhører, skjedde samtidig en norrøn bosetningsekspansjon innover i landet og kolonisering av tidligere samiske områder. Historikere antar at kvernsteinbruddene i Saltdal må ha vært organisert av norrøne stormenn, og at høvdingsetet på Boðin (senere [[Bodøgård]]) sannsynligvis var sterkt involvert.<ref name=Hol>{{ Kilde artikkel| fornavn = Eirin | etternavn = Holberg | fornavn2 = Knut | etternavn2 = Dørum | utgivelsesår=2021 | tittel = Norrøn ekspansjon og samisk motmakt i Sør-Salten ca. 600–1350 – Norse expansion and Sami counterpower in Sør-Salten c. 600-1350 | publikasjon=[[Historisk tidsskrift]] | bind=100 | nummer=3 | side=204-221 | doi = 10.18261/issn.1504-2944-2021-03-02 | url=https://doi.org/10.18261/issn.1504-2944-2021-03-02 | issn=1504-2944 | side =214–219}}</ref>

[[File:Offersteiner på Stødi.jpg|thumb|De tre samiske offersteinene på Stødi på [[Saltfjellet]].]]