Redigerer
Salpeterkrigen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Krigsutbrudd == [[Fil:Misionlavalle.jpg|thumb|upright|left|Perus forhandlere. Fra venstre: Fernando Casos, Hernando de Lavalle, og José de Lavalle.]] Den 1. mars 1879 utstedte regjeringen i Bolivia et dekret der landet erklærte krig med Chile, samt utvisning av chilenske innbyggere, beslagleggelse av deres eiendeler, eiendom og investeringer. Peru prøvde å megle, men da Bolivia sa at de var i krig så ble situasjonen forverret. Bolivia og Peru hadde en gjensidig forsvarspakt. Bolivia ba derfor Peru om å mobilisere snarest, men Chile på sin side krevde at Peru øyeblikkelig skulle erklære sin nøytralitet. Men Peru motsatte seg begge kravene, dermed så erklærte Chile krig mot begge nasjoner den 5. april. Den påfølgende dagen så aksepterte Peru alliansen med Bolivia. Salpeterkrigen foregikk over en femårsperiode på forskjellige arenaer, inkludert [[Atacamaørkenen]] samt Perus ørken og fjellpartier. Det første slaget var [[slaget ved Topáter]]. Det første året lå fokuset mest på marine-slaget i Stillehavet, da Chile kjempet i verdens tørreste ørken for å etablere en sjøbasert forsyningslinje for sine styrker. Til tross for at den peruanske hæren var suksessfulle i begynnelsen, så kom den chilenske marinen sterkt tilbake. I tiden etterpå, beseiret Chiles hær de dårlig utrustede bolivianske og peruanske hærene på slagmarken. Dette bidro sterkt til Bolivias nederlag og tilbaketrekning i [[slaget ved Tacna]] den 26. mai 1880, samt Perus nederlag etter [[slaget om Arica]] den 7. juni. Stridens klimaks fant sted 1881 da chilenerne okkuperte [[Lima]]. Konflikten gikk da over til å bli en geriljakrig, fordi sivilbefolkningen mobiliserte og gjorde motstand sammen med restene av Perus hær. Felttoget i Breña var ganske suksessfull, sett fra motstandsbevegelsens side, men det endret ikke utfallet av krigen. Etter Perus nederlag i [[slaget ved Huamachuco]], undertegnet Chile og Peru [[Ancón]] traktaten, den 20. oktober 1883. Bolivia undertegnet en avtale om våpenstillstand med Chile i 1884. Chile tok kontroll over peruanske [[Tarapacá]] og den omstridte bolivianske havnebyen [[Antofagasta]], og blokkerte dermed Bolivias kysttilgang. I tillegg tok de midlertidig kontroll over de peruanske provinsene [[Tacna (region)|Tacna]] og [[Arica (provins)|Arica]]. I 1904 signerte Chile og Bolivia en fredsavtale slik at grensene ble definitive. Situasjonen mellom Chile og Peru ble forverret da 1893 avtalen angående skjebnen til provinsene Arica og Tacna ikke ble overholdt. Kolonisering og voldelig chilenifisering av territoriene, resulterte i et brudd i 1911. I 1929 ble det imidlertid inngått et kompromiss, hvor Chile fikk Arica, mens Tacna gikk til Peru, men det løste ikke uvennskapet. Politiske konflikter mellom disse nabolandene skriver seg ofte tilbake til denne konflikten.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon