Redigerer Saint Vincent og Grenadinene (avsnitt)

=== Geologi ===
[[Fil:General View of Wallibou River YORYM-TA0011.jpg|mini|Etter utbruddet fra vulkanen [[La Soufrière]] i 1902.]]
Øya Saint Vincent ligger på [[Den karibiske plate|den karibiske kontinentalplaten]] i [[subduksjonssone]]n der den karibiske platen møter [[den søramerikanske kontinentalplate]]n.<ref>Robertson, Richard E.A.: «Antilles, Geology», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 31.</ref>

Saint Vincent og Grenadinene er bygd opp av mange vulkanske bergtyper, akkurat som øyene i nærheten.

Hovedøya Saint Vincent er vulkansk. Den aktive [[stratovulkan]]en [[La Soufrière]] på nordenden av hovedøya er den yngste av øyas vulkaner, og den eneste som det anses sannsynlig vil kunne få utbrudd igjen.<ref>[http://uwiseismic.com/General.aspx?id=68 «St. Vincent - Volcanism»] {{Wayback|url=http://uwiseismic.com/General.aspx?id=68 |date=20210409153803 }}, University of the West Indies Seismic Research Centre. Lest 2. september 2016.</ref> Det første historisk dokumenterte utbruddet fra La Soufrière fant sted i 1718.<ref>[http://volcano.si.edu/volcano.cfm?vn=360150&vtab=GeneralInfo «General Information»], Global Volcanism Program, Smithsonian Institution. Lest 2. september 2016.</ref> Vulkanen hadde et stort utbrudd i 1812 og et nytt i 1902.<ref>[http://volcano.si.edu/volcano.cfm?vn=360150&vtab=Eruptions «Eruptive History»], Global Volcanism Program, Smithsonian Institution. Lest 2. september 2016.</ref> Utbruddet i 1902 ødela store deler av nordenden av øya. 1600 mennesker omkom.<ref>{{Kilde www|url = http://volcano.oregonstate.edu/soufri%C3%A8re-st-vincent|tittel = Soufrière St. Vincent|besøksdato = 7. februar 2016|forfattere = |dato = |forlag = Oregon State University|verk = Volcano World}}</ref> La Soufrière hadde utbrudd i 1979, men ingen mennesker mistet livet.<ref>Robertson, Richard E.A.: «Antilles, Geology», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 33–34.</ref>

Jordsmonnet er svært fruktbart og egner seg til dyrking av mange slags [[frukt]] og [[grønnsaker]].<ref name="Encyclopædia Britannica "/>