Redigerer Saigons fall (avsnitt)

== Evakuering==

I april så økte stadig det daglige antallet av personer som ble evakuert (fra Saigon og ut av Vietnam), etterhvert som [[DAO]] (kontoret til USAs [[militærattaché]]) begynte å fly bort ansatte som kunne unnværes. Flere DAO-ansatte som var statsborgere fra USA, nektet å reise uten vietnamesere som de offisielt forsørget - ''dependants'' (deriblant barn og [[common law]] koner); eller uten familiemedlemmer til vietnamesisk [[ektefelle]]. (Det var ulovlig for DAO å transportere disse -uten visum - til områder styrt av USA.<ref name="Snepp, 312">Snepp, 312.</ref>) Etterhvert utførte DAO ulovlig transport av visumløse vietnamesere, til [[Clark Air Base]] i Filippinene.<ref name="Snepp, 312"/>

Den 3. april kunngjorde president [[Gerald Ford]] ''Operation Babylift'' som skulle bringe ca. 2&nbsp;000 foreldreløse barn ut av landet på amerikanske transportfly. (De fleste ble bragt til USA, andre til blant annet [[Australia]]. En flyulykke førte til at 155 passasjerer og mannskap døde.<ref>Dunham og Quinlan, 157; Snepp, 304</ref>)

[[Fil:CH-53 landing at Defense Attaché Office compound, Operation Frequent Wind.jpg|mini|290px|Helikopter lander i Saigon under ''[[Operasjon Frequent Wind]]'']]

===USAs planer for avsluttende evakuering ===

President Ford godkjente en plan som skulle evakuere alle unntatt 1250 amerikanere - få nok til å bli fjernet i løpet av ett døgn med helikopterflyvninger - kunne bli evakuert raskt; de resterende 1250 skulle evakueres kun når flyplassen ble truet. I mellomtiden skulle så mange vietnamesere som mulig flys ut.<ref>Kissinger, 540-1.</ref>

USAs planlegging av evakueringen hadde motsetninger til annen politikk ført av USAs regjering. Ford håpte fortsatt at de USAs folkevalgte skulle bevilge ytterligere militær bistand til Sør-Vietnam. I løpet av april forsøkte han å få [[USAs kongress]] til å bevilge ytterligere $722 millioner, som kunne finansiere erstatninger for tapte styrker til de væpnede styrkene til Sør-Vietnam. Kissinger var i mot en helskala-evakuering så lenge det var muligheter for at bistanden ble innvilget, fordi fjerning av styrker tilhørende USA, ville signalisere et tap av tillit til Thiệu, og dermed svekke hans makt.<ref>Snepp, 330.</ref>

«Da militære myndigheter diskuterte planene for «Frequent Wind» (Alternativ 4) — evakuering med helikopter, av Saigon — tidlig i april, var det opplagt at [[Air America]] skulle ha en vesentlig rolle. Tak (på bygninger) i Saigons bykjerne tålte ikke vekt av helikoptrene til [[USAs marinekorps]]. Bare de lettere [[Bell UH-1 Huey]] til Air America kunne få jobben gjort, og flyselskapet lovte (til militært ansvarshavende for evakueringen) tilgjengelighet til 25 av selskapets 28 helikoptre når som helst. På grunn av et underskudd av flyvere, så måtte flere av helikoptrene føres av kun en flyver. Ifølge USAs flyvåpens rapport om den endelige evakueringen, 'Dette var risikabelt, men Air America var vant med slik risiko og tilkjennega ingen motforestillinger på dette punktet om'» evakueringen.<ref name=MHQ>{{cite journal|author1=[[William M. Leary]]; [[E. Merton Coulter]]|title=Air America: Played a Crucial Part of the Emergency Helicopter Evacuation of Saigon|journal=MHQ|date=våren 2005|accessdate=2015-04-19|publisher=[[Weider History Group]]}}</ref>

===Avsluttende evakuering av sivile (fra USA) og vietnamesere: operasjon «Frequent Wind»===
{{utdypende|Operasjon Frequent Wind}}
Den 28. april ble [[Tan Son Nhat internasjonale lufthavn|Air_Base Tan Son Nhut flystasjon]] bombet av tre nordvietnamesiske fly.

Operasjonen begynte i en atmosfære preget av desperasjon ettersom hysteriske mengder av sør-vietnamesere styrtet av sted til landingssonene for å komme seg med.

Klokka 03.30 på 29. april så ble to av USAs soldater drept av en rakett ved [[Military Assistance Command, Vietnam|DAO-anlegget]]. Klokka 03.58 ble et C-130E Hercules-fly skutt i brann på en [[taksebane]] på stasjonen (på vei for å hente flyktninger. Et fly som hadde tidligere landet tok med seg besetningen (fra det brannskadde flyet); dette flyet ble det siste flyet tilhørende USAs flyvåpen som tok av fra stasjonen.<ref name=Tobin>{{Cite book|last=Tobin|first=Thomas|title=USAF Southeast Asia Monograph Series Volume IV Monograph 6: Last Flight from Saigon|publisher=US Government Printing Office|year=1978|isbn=978-1-4102-0571-1}}</ref>{{rp|79}}. DAO-anlegget ble truffet av omtrent 40 artilleri-skudd og raketter, mellom klokka 04.30 og 08.00.<ref name=Tobin/>{{rp|80}}

Hovedstedet for evakueringen var DAO-anlegget ved Tan Son Nhat; busser plukket opp passasjerer fra forhåndsavtalte steder i Saigon og kjørte dem til flystasjonen. De første bussene ankom Tan Son Nhat etter klokka 12. Det første CH-53 helikopteret landa på DAO-anlegget på ettermiddagen, og ved kveldstid hadde allerede 395 fra USA og 4000 vietnamesere blitt evakuert.

[[29. april]] satte amerikanerne i gang med evakueringsplanens «alternativ 4» (også kalt ''[[Operasjon Frequent Wind]]''), historiens største helikopterbårne evakuering. Kaos, uroligheter og panikk oppstod da desperate vietnamesere forsøkte å komme seg vekk fra Saigon før det var for sent. Mange fryktet gjentakelse av [[Huế-massakren]] under [[Tết-offensiven]] i [[1968]], hvor det var funnet store massegraver etter gjenerobringen av byen under [[slaget om Huế]].

===Ambassade-tomta===
Fra [[tomt]]a med USAs ambassade ble 1120 vietnamesere og andre som ikke kom fra USA, evakuert i løpet av 10 timer, fra ettermiddagen på 29. april.<ref name="Dunham201">Dunham, s. 201.</ref>

To helipad ble benyttet: én på kanselliets tak og én som ble opprettet på 29. april på en parkeringsplass (på ambassade-tomta).

Klokka 03.45 på 30. april stanset evakueringen av flyktninger. (Blant annet sørvietnamesere hadde opp til da blitt fløyet bort fra ambassade-eiendommen.

Klokka 04.58 ble USAs ambassadør fløyet bort fra kanselliets tak. Etterhvert ble soldatene utafor [[kanselli]]et beordret til en samtidig tilbaketrekking, inn i kanselliet. Flesteparten<ref name=Assaultfromthesky>{{cite book|author1=[[Dick Camp]]|title=Assault from the Sky|page=240|url=https://books.google.no/books?id=XY_UAgAAQBAJ&pg=PT228&lpg=PT228&dq=%22james+h.+kean%22&source=bl&ots=m_BaD3Z9hP&sig=vcUwd1McmcLrHviZY7EWrneZb40&hl=no&sa=X&ei=z8onVbrYIYHhsgH7yIH4DQ&ved=0CDoQ6AEwBTgK#v=onepage&q=%22james%20h.%20kean%22&f=false}}</ref> av soldatene var kommet innenfor kanselliet før sivile vietnamesere stormet sperringene.

400 som hadde blitt klarert for evakuering, inkludert mere enn 100 sørkoreanere, ble forlatt utafor kanselliet. Tidlig på morgenen den [[30. april]] forlot de siste ambassadevaktene fra ''[[United States Marine Corps|US Marines]]'' ambassaden.

Blant de som flyktet ambassadens eiendom, var den tidligere statsminister og visepresident [[Nguyen Cao Ky]].

Utenfor USAs ambassade vokste mengden, anslagsvis til 10&nbsp;000.
<ref>{{Kilde www
  |ref = AfteractionreportP4
  |url = http://fallofsaigon.org/orig/final.htm
  |tittel = After Action Report 17 April -7 May 1975
  |besøksdato = 21. april 2015
  |forfatter = [[James H. Kean]]
  |medforfattere = 
  |utgivelsesdato = 
  |dato = 
  |format = 
  |verk = 
  |utgiver = Fall of Saigon Marines Association
  |sider = 4
  |språk = 
  |doi = 
  |arkiv_url = 
  |arkivdato = 
  |sitat = 
 }}</ref>