Redigerer Sagalitteratur (avsnitt)

=== Friprosa eller bokprosa? ===
Sagalitteraturen slik vi kjenner den er en skriftlitteratur, men var sannsynligvis basert på en lang [[Muntlig litteratur|muntlig tradisjon]] som gikk flere hundre år tilbake før tiden den ble skrevet ned på. Dette synet kalles for den såkalte «friprosalæren», og det motsatte synet, «bokprosalæren», hevder at de ulike nivåene av kunstnerisk komposisjon og fortellerteknikk peker på en rikt utviklet bokkultur med en selvbevisst [[forfatter]] som forfattet en [[kunst]]nerisk [[roman]].

Begge syn kan være like riktige og ikke nødvendigvis i motsetning til hverandre; det kan ha vært en rik muntlig tradisjon som ble kultivert av en forfatter i nedskrivningen. Det er stort sett enighet om at hver enkelt saga må vurderes hver for seg i dette spørsmålet. Sagaene gir selv spor av en muntlig tradisjon; i ''[[Sturlunga saga]]'' fortelles det at gjestene i bryllup ble underholdt «med danser, bryting og fortellinger». I ''[[Morkinskinna]]'' i ''[[Harald Hårfagres saga]]'' er det et innslag hvor en islandsk forteller, en ''sagnamann'', underholdt kongen og mennene hans hver kveld under en julefest, og han maktet å fortelle historien slik at den varte gjennom hele den tolv dager lange festen, hvilket viser til noe om lengden og omfanget av den muntlig fortellingen. Selv i [[1263]] underholdt [[Sturla Tordsson]], en nevø av [[Snorre Sturlason]], en gretten kong [[Magnus Lagabøte]] og hans danske dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] ved å fortelle ''Huldar saga'' om ei trollkjerring, og fortelle den så godt at kongen ble blidgjort.