Redigerer Sag (avsnitt)

== Maskin- og hånddrevne ==
Videre kan man dele inn sagene i to grunntyper. En der muskelkraft er drivkraften (typisk [[håndsag]]), og en der en form for maskineri er drivkraften ([[maskindrevet sag]]).

For en sag som er konstruert for muskelkraft, er tennene formet slik at det er størst sageffekt i enten trekk eller skyv. I [[Europa]] og [[Nord-Amerika]] er det mest vanlig at sagen har mest effekt på skyv, mens i [[Japan]] og ellers i [[Asia]] er det mest effekt i sagen på trekk.

=== Håndsager ===
{{hoved|Håndsag}}
* [[Bakksag]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=bakksag|url=http://snl.no/bakksag|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-12-01|besøksdato=2021-07-01|språk=nb|fornavn=Audun|etternavn=Dybdahl}}</ref> er en kort sag med håndtak i ene enden og kort, rett blad. Bladet har en avstivende rygg (bakk) langs bladet (på motsatt side av tennene). Det kan også settes på [[Gjæresag#Gjærekasse|gjæringskasse]] for å sage vinkler som 90 og 45 grader.
* [[Baufil]], en type sag for å skjære i metall. Sagbladet er fremstilt av et sterkt materiale, samt at tennene er utformet slik at det skal gi minst mulig slitasje på sagen.
* [[Buesag]], [[rundsag]], [[løvsag]] og [[kopesag]], er ulike sager brukt til kontur- og figursaging, med en bue av metall eller tre som holder et tynt sagblad i spenn. Løvsagen er til finere sagearbeid i tynt tre, mens en kan få andre buesager til andre formål. Noen avanserte varianter har bladfester som kan dreies slik at en kan sage både forover, sidelengs og bakover. En maskindrevet variant kalles [[dekupørsag]].
* [[Finersag]], en fintannet sag til å sage på harde treslag.
* [[Gjærsag]], en type håndsag montert i stativ for å kunne skjære presise sagsnitt. Det er vanlig å skjære listverk med en slik sag.
* [[Gradsag]], spesielt for finsaging og nedfellinger.
* [[Grindsag]], en sag hvor sagbladet er festet til en grind.
* [[Japansag]], en japansk sag som sager bare når du trekker sagen mot deg. Bladet er tynnere enn for de fleste andre sagtyper, og den kan gi svært presise snitt.
* [[Stikksag]], en «vanlig håndsag» (som tømmermannsag), men med smalt og smalnende, samt dertil kortere blad. Også kalt «rotterumpe».
* [[Tømmersvans|Svans]], en stor enhånds håndsag til felling av tømmer og til [[isdrift]].
*Hånddrevet [[kappsag]],<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=sag|url=http://snl.no/sag|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-11-20|besøksdato=2021-07-01|språk=nb|fornavn=Michael|etternavn=Foslie}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=kappsag|url=http://snl.no/kappsag|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-12-30|besøksdato=2021-07-01|språk=nb}}</ref> noen ganger kalt «snekkersag»
* [[Tømmermannsag]] er en vanlig håndsag med håndtak i ene enden og bøyelig, bredt, smalnende blad. På håndtaket kan det lages vinkler på 90 og 45 grader.
* [[Vedsag]], en grov buesag med kraftig blad beregnet for vidt sagskår i halvfuktig treverk. Samme bladutforming går igjen i forskjellige sager for trepleie, der sagbladet ofte er buet inn slik at eggsiden er kortere enn ryggsiden og håndtaket kan forlenges med et skaft.
* [[Stokksag]], også kalt tomannssag

=== Maskindrevede sager ===
{{hoved|Maskindrevet sag}}
* [[Bajonettsag]], også kalt tigersag
* [[Bordsirkelsag]] eller bordsag er en sirkelsag er en sag som er har et bord. Sagen er til å sage både planker og treplater.  
* [[Bygningssag]] er en stor og robust sirkelsag montert på et bord med et sagblad som peker opp. Sagbladet er vridbart og kan manøvreres i tre retninger. Det kan løftes, vrides fra minimum 0° til 90° på tvers og krenges fra 0° til 45°. De fleste bygningssager som anvendes i norge er av merke [[Gjerdesagen]], etter Arne Gjerde, og kalles derfor for Gjerdesager.
* [[Båndsag]], består av et endeløst motordrevet bånd, som brukes til å skjære mønstre og profiler av treplater. [[Sveitserstil]]en i arkitekturen på slutten av 1800-tallet henger sammen med introduksjonen av den motordrevne båndsaga.
* [[Dykksag]] er en sirkelsag som kan dykke midt i [[arbeidsemne]]t. Dykkedybden kan ofte justeres, og de kommer ofte med styreskinne til å sage presise, lange snitt.
* [[Hullsag]], en sag med rundt blad til å sage hull, for montering i [[bormaskin]].
* Kaldsag, metallsag brukt på kaldt metall
*[[Kapp- og gjærsag]] er en sirkelsag som sager vinkler mellom 0, 45 og 90 grader.
* Maskindrevet [[kappsag]], en type sag til kapping av [[ved]].
* [[Motorsag|Kjedesag]], en sag med et motordrevet kjede, også kjent som [[motorsag]].
* [[Oppgangssag]], en sag drevet av [[vannkraft]] fra et vannhjul via en veivaksel. Bruktes til produksjon av planker og bord. Introdusert i Norge på slutten av 1400-tallet ifølge [[Norsk Teknisk Museum]].
* [[Radialsag]] er en [[kapp- og gjærsag]] med med utrekk som gjør at den kan ta ekstra brede emner (ofte over 35&nbsp;cm).
* [[Rammesag]], sag med flere sagblad montert i en rektangulær ramme som beveges opp og ned av en kraftmaskin. De første rammesager ble kalt ''silkesager'', og var drevet av vannhjul som en oppgangssag. Nyere rammesager ble drevet av dampmaskin og elektriske motorer. Rammesagen er spesielt fordelaktig til stokker med store dimensjoner.
* [[Sirkelsag]], en sag med et sirkelformet blad, hvor bladet roterer ved hjelp av en motor 600-1500 [[watt]]. Finnes i mange ulike utgaver, til ulike formål og ulik drivkraft. Kan sage mellom 0-45 grader og har 4000-5000 omdreininger i minuttet.
* [[Skinnesag]] er en sag med styreskinne. Mange [[dykksag]]er og enkelte [[sirkelsag]]er har slike styreskinner.
* [[Stikksag]] er en sag til å sage i mønster og rette snitt. Har 2000-3000 omdreininger i minuttet og har sagblader som kan byttes, med både grove og fine snitt og kan sage i vinkel mellom 0-45 grader. Tigersag er en variant av stikksag
* [[Vippesag]], en elektrisk sag med et kort og tynt sagblad. Sagbladet frem og tilbake langs en rett linje (ofte opp og ned). Denne sagen kan brukes til å skjære mønstre i treverket. Andre navn på denne sagen er stikksag eller nikkesag. Forløperen til denne var løvsag/buesag spent fast slik at den kunne drives av et svinghjul eller hengt på en arm med en pedal med returfjær.