Redigerer Safavidene (avsnitt)

==Sjiaislam blir statsreligion==

[[Ismail I]] gjorde [[sjiaislam|sjia-islam]] obligatorisk for hele nasjonen, med dødsstraff for avvik. Ismail tvang lokalbefolkningen (som på den tiden hovedsakelig var sunni) til å konvertere. Sunnienes [[ulama]], den religiøse autoriteten, ble enten drept eller sendt i eksil. Ismail innførte sjiitiske religiøse ledere, gav dem land og penger i bytte mot lojalitet. Dette gjorde dem effektivt til et religiøst aristokrati og en forlengelse av regjeringen. Til tross for safavidenes opprinnelse ble til og med uoffisielle sufi-grupper forbudt. Dette var første gang siden fallet til [[Fatimid]]-[[kalif]]atet i [[1171]] at sjiitter hadde fått så mye makt i den islamske verden. I de følgende århundrene ville denne religiøse ordningen sementere Irans interne sammensetning og nasjonalistisk forskjellighet og provosere frem angrep fra dens [[sunniislam]]ske naboer.

Iran ble et føydalt teokrati. Det var ingen skiller mellom religion og stat. Sjahen hadde posisjonen som guddommelig utpekt leder for begge. Qizilbashi-lederne ble gitt posisjonen som [[wakil]], embeter ansvarlig for den provinsielle administrasjonen. Innledningsvis hadde safavidene bare indirekte kontroll over provinsene, men i løpet av det 16. århundre konsoliderte qizilbashi sitt herredømme over provinsene og konkurrerte med sjahen om makten. Qizilbashi-stammene var essentielle for militæret i Persia og under svake sjaher, klarte wakilene å tilkjempe seg mer innflytelse og delta i hoffintriger (et eksempel er attentatet på sjah [[Ismail II]]).

Konstante kriger med osmanene gjorde at sjah [[Tahmasp I]] flyttet hovedstaden fra Tabriz, som gjentatte ganger ble erobret av de osmanske troppene, til den indre byen [[Qazvin]] i [[1548]]. Senere flyttet sjah [[Abbas I av Persia|Abbas I]] hovedstaden enda dypere inn til den sentrale iranske byen [[Isfahan]], og bygget en ny by ved siden av den antikke persiske byen. Fra denne tiden begynte staten å få en mer persisk karakteristikk. Safavidene lyktes til slutt i å etablere ett nytt persisk nasjonalt monarki.