Redigerer Safariland (avsnitt)

==Mottakelse==
Filmen mottok ikke spesielt gode kritikker. 
Arbeiderbladet skrev: "Filmen er et utpreget amatørarbeid som virker tilfeldig sammenrasket og løst i komposisjonen. Fotografen mangler den dype innsikt og forståelse som er hovednerven i Per Høsts filmer, men som debut betraktet er det et lovende arbeid. Det er imidlertid for fordringsfullt å sette den opp som fullt program. Den kunne med fordel skjæres ned til en noe lang kortfilm". 

Filmen har siden blitt sett på som et norsk versjon av de sensasjonelle mondo-filmene. På Filmarkivet står det; "Her ønsker man å informere, men forfaller til rent sensasjonsjag, hvor observantens egne fordommer når det gjelder kvinner, andre kulturer og egen fortreffelighet skinner med all tydelighet igjennom. En mye brukt bortforklaring er at dette bare speilet tidens holdninger, men sammenlignet med tilsvarende ekspedisjonsfilmer ser man at denne unnskyldningen slett ikke holder. [https://filmarkivet.no/film/details.aspx?filmid=400390] {{Wayback|url=https://filmarkivet.no/film/details.aspx?filmid=400390 |date=20160305174658 }}

Filmskribenten Michael Wynn skrev; "Dette er et reisebrev hvor fortelleren spyr ut den ene kulturkritikken etter den annen. Muhammedanerne er fanatiske, får vi vite. (...) De innfødt omtales konsekvent som «negre», noe som graver en avgrunn mellom oss og dem. Vi blir fortalt at de liker å jobbe for hvite så lenge de får fortsette i sine enfoldige liv, en tilværelse som er dominert av dans, ifølge fortelleren. Faktisk til en slik grad at de danser hele dagen. Mennene jobber ikke, men driver kvinnene sine som pakkdyr. Massaiene i Kenya er stolte, blir vi fortalt, men er i ferd med å dø ut på grunn av kjønnssykdommer. (...) Dette er en reise i fordommer, tilbake til en tid da Afrika, ja til og med USA, var delt etter rase. India var nettopp frigjort, men koloniene i Afrika hadde ennå ikke gjort opprør. Ordet «neger» blir på denne tiden uttalt uten blygsel. Vår egen overlegenhet som vestlige og hvite er selvsagt. Likevel er den en ærlighet over dokumentaren". (...) Akkurat som Filmavisen er denne dokumentaren dominert av en subjektiv fortellerstemme. Men dette er ingen sofistikert ekspedisjons-film i Amundsens tradisjon hvor fortelleren er akademisk og kultivert. Dette er en turistfilm hvor fortelleren speiler det som senere skal bli masseturistens fordommer. Dette er femti-tallets «Idiot på tur». [https://norskfilm.montages.no/2012/12/23/blant-negre-og-ville-dyr-i-ost-afrika-1951/] {{Wayback|url=https://norskfilm.montages.no/2012/12/23/blant-negre-og-ville-dyr-i-ost-afrika-1951/ |date=20190330215600 }}