Redigerer Sadeq Hedayat (avsnitt)

=== Vegetarianisme og altruisme ===
Sadeq Hedayat begynte trolig med sin livsstil som vegetarianer siste året på gymnaset St. Louis. Trolig var det da han tok motet til seg etter å ha båret en sterk empati med dyr siden barndommen. I et intervju forteller en klassekamerat av Hedayat posthumt at han reagerte med [[besvimelse]] og sterk reaksjon på dissekering av en firfisle under en naturfagstime, der han utroper etter  ‘torturen’, som Sadeq selv kalte scenarioet:
"Det urettferdige har alltid gode unnskyldninger for dets ugjerninger. Hva, i det store og det hele, er forskjellen mellom deg og meg og mordere som Genghis Khan? (…) Om de slutter å drepe dyr, vil de aldri drepe et menneske."

I novellen ''Sharh-e hal-e yek olagh-e hengam-e marg'' (En esels tanker ved døden) fra 1923 skriver han noe lignende:
Noen andre har sagt at noen mødre synes det er underholdende at ungene deres kutter av en fugls hode eller skader en hun eller en katt i lekene deres. Dette er roten til korrupsjon og grunnlaget for ondskap, undertrykkelse og forbrytelse. Det urette som er blitt gjort mot oss er en mors sviktende opplæring. 

Det er veldig betegnende for et buddhistisk budskap   han tok til seg etter å ha lest boken ‘Tanker’ av [[Schopenhauer]] han fikk av Rigter . I novellen ''En esels tanker ved døden'', nevner han [[Schopenhauer]]. Der asenet forteller om smerten om å være undertrykket, utnyttet og mishandlet av menneskene:

"Blant dem har [[Schopenhauer]] forsvart oss. Han stadfester at det grunnleggende prinsippet om etikk er å ha barmhjertighet ikke bare for vår egen art, men også for andre dyr(…)" 

For Hedayat var vegetarianisme noe mer et ideal for sunn helse og livsstil, men med rot i medfølelse for dyr var det en politisk holdning. Han mente at hvis man kunne utøve onde handlinger mot dyr kunne det lett overføres til mennesker. Det var essensielt at mennesket skulle finne sin altruisme og avholdenhet fra å utføre onde handlinger ved å ha omsorg for dyr og vise dem likeverd.