Redigerer Søvn hos dyr (avsnitt)

== Søvn hos fugler ==
[[Fil:Cockatiel Sleeping.jpg|thumb|En [[nymfekakadu]] som sover]]
Søvn hos [[fugl]]er deler flere fellestrekk med søvn hos pattedyr<ref name=rattenborg/>, hvor begge opplever stadier av [[REM-søvn]] og [[NREM-søvn]]. Dette har bidratt til tanken om at søvn hos høyere utviklede dyr, som pattedyr og fugler, sannsynligvis har [[Evolusjon|utviklet seg]] parallelt med [[varmblodig]]het.<ref name=kavanau2/> Når likhetene mellom søvn hos pattedyr og fugler har blitt tydeligere enn tidligere antatt, har det også vært spekulert i at:

"...den uavhengige evolusjonen av lignende søvnstadier hos fugler og pattedyr kan være knyttet til det faktum at begge gruppene uavhengig utviklet store hjerner med kapasitet for komplekse kognitive prosesser."<ref name=martinez/>

Fugler kompenserer for søvnunderskudd ved å oppleve en dypere og mer intens NREM-søvn i begynnelsen av neste søvnepisode, parallelt med måten pattedyr kompenserer. Både REM- og NREM-søvn hos fugler viser EEG-mønstre som ligner på de samme stadiene hos pattedyr.

Noen fuglearter sover mange timer om dagen, mens andre sover mindre. De kjente sammenhengene mellom størrelse (kropp eller hjerne) og [[stoffskifte]], som man ser hos pattedyr, er ikke blitt funnet hos fugler. En forklaring på variasjoner i søvnmengde mellom ulike fuglearter er at de som sover i miljøer med [[Predator|rovdyr]], har kortere episoder med dypsøvn sammenlignet med de som sover i tryggere omgivelser.<ref name=roth/>

=== Søvn med halve hjernen ===
[[Fil:Flamingo fg01.jpg|thumb|left|300px|En [[flamingo]] med minst den ene hjernehalvdelen våken, da det synlige øyet er åpent]]
Fugler deler en egenskap med sjøpattedyr, og muligens også med visse [[øgle]]arter (den siste delen er fortsatt usikker), nemlig evnen til å praktisere '''unihemisfærisk''' søvn. Dette innebærer at halvparten av hjernen sover mens den andre halvdelen er våken<ref name=rattenborg2/> (mer detaljer nedenfor). Når bare den ene hjernehalvdelen sover, vil det kontralaterale øyet være lukket. Med andre ord, når den høyre hjernehalvdelen sover, vil det venstre øyet være lukket, og vice versa.<ref name=rattenborg3/> Mengden søvn med hele hjernen eller bare halvparten avhenger av både hvilken halvdel som har vært mest aktiv i den våkne perioden som gikk forut (den aktive halvdelen vil oppleve dypere søvn)<ref name=mascetti/>, samt om dyrene føler seg truet av rovdyrangrep. [[Ender]] i utkanten av en flokk, som sannsynligvis vil oppdage rovdyrangrep først, viser mer unihemisfærisk søvn enn de som sover midt i flokken. Disse reagerer på farer med det åpne øyet.<ref name=rattenborg4/>

Verken fugler eller andre dyr kan ha REM-søvn med bare den ene halvparten av hjernen mens den andre er våken. REM-søvn krever at hele hjernen sover og begge øynene er lukket. Fugler kan derimot oppleve NREM-søvn enten med hele hjernen eller bare den ene hjernehalvdelen.

=== Søvn i lufta? ===
Det råder uenighet når det gjelder søvn hos [[trekkfugler]], og det er usikkert om de kan sove mens de flyr. Teoretisk sett kan visse former for søvn være mulig under flyvning, men det har vært tekniske begrensninger som har hindret registrering av fuglers hjerneaktivitet mens de er i luften.

Studier av [[Klassiske delfiner|delfiner]], som også opplever unihemisfærisk NREM-søvn, viser at de kan svømme ved hjelp av musklene som kontrolleres av den sovende hjernehalvdelen, samtidig som de holder kontakt med flokken.<ref name=rattenborg5/><ref name=goley/> Dette har ledet til resonnementet om at fugler muligens kan fly og sove samtidig. Den våkne hjernehalvdelen under unihemisfærisk søvn befinner seg i en tilstand mellom søvn og våkenhet.<ref name=rattenborg6/> Selv om det er kjent at fugler kan reagere på synlige rovdyr med det åpne øyet, er det uklart om de kan oppdage mer subtile endringer i omgivelsene eller navigere mens halvparten av hjernen sover.<ref name=rattenborg5/> Det kan også være avgjørende for fugler hvilken hjernehalvdel som mottar synsinntrykk under navigering; for eksempel navigerer [[Duefamilien|duer]] lettere når venstre øye er dekket til sammenlignet med det høyre.<ref name=prior/> Tanken om at fugler kanskje kortvarig våkner for å orientere seg før de sovner igjen, er foreløpig bare en hypotese.

Det er mindre sannsynlig, men ikke utelukket, at fugler kan oppleve REM-søvn mens de flyr. Muskeltonus reduseres under REM-søvn, og begge øynene er lukket.<ref name=rattenborg6/> Til tross for dette har fugler mindre tap av muskelaktivitet sammenlignet med de fleste pattedyr.<ref name=rattenborg5/> De har en tendens til å sove stående, og REM-søvn hos fugler varer ofte svært kort, ned i et par sekunder.<ref name=rattenborg7/> Noen fugler, som [[tårnseiler]]en (''Apus Apus''), kan være i luften i over et år uten å lande.<ref name=tarburton/> Studier antyder at fugler trolig kan redusere søvnbehovet betydelig under flukt og likevel prestere godt på kognitive tester.<ref name=rattenborg8/> Derfor er det ikke sikkert at fugler kan sove mens de flyr.