Redigerer Sørgermansk mytologi (avsnitt)

== Guder og helter ==
De betydeligste gudene kan bli identifisert av deres ekko i ukedagene, som de norske: [[tirsdag]], [[onsdag]], [[torsdag]] og [[fredag]] som er navngitt etter henholdsvis gudene ''Tiw'', ''Wóden'', ''Þunor'', og ''Fríge'', eksempelvis i de [[Gammelengelsk|angelsaksisk]]e navnene ''Tíwesdæg'', ''Wédnesdæg'', ''Þunresdæg'' og ''Frígedæg''. Gudene tilsvarer de norrøne [[Æser|æsene]]: Woden ([[Odin]]), lederen av [[Oskorei]] og den som henter de døde. Han var en av hovedgudene for [[anglerne]] og [[sakserne]] før den kristne tiden. Han ble holdt for å være stamfar til de angelsaksiske høvdingene eller småkongene [[Hengest av Kent|Hengist]] og [[Horsa av Kent|Horsa]], to legendariske figurer fra tidlig engelsk historie. Woden har gitt navnet til engelske ''Wednesday'', tilsvarende norske onsdag («Odins dag»).

'''Thunor''' (angelsaksisk Þunor), tilsvarende den norrøne [[Tor]], var tordenguden som hersket over stormer og himmelen. Han beskyttet menneskeheten mot kjemper ([[jotne]]r). Han var guden for vanlige folk og hans navn har gitt ukedagen torsdag.

'''Fríge''' ([[Frigg (gudinne)|Frigg]]) er kjærlighetsgudinnen, og Wodens hustru. Hun er en av de mektigste gudinnene, denne posisjonen ble truet kun av Freyja ([[Frøya (gudinne)|Frøya]]). Hennes dag er fredag grunnet hennes assosiasjon til romerske [[Venus]].

'''Tiw''' ([[Ty]]) er krigsguden, og har gitt navn til tirsdag. Det er en del spekulasjon om han var en himmelgud og tidligere øverste gud som over årene ble erstattet av Woden.

Wonene tilsvarte [[vaner|vanene]]: '''Ingui Fréa''' ([[Frøy|Yngve-Frøy]]) var en av de mest populære gudene etter Thunor og Woden. Han er fremfor alt en [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhetsgud]] som fremmet overflod og fruktbarhet til høsten og avlingen, husdyrene og folkene selv. Selv om han var en fruktbarhetsgud var han også knyttet til krigføring, men denne var en defensiv i motsetningen til en offensiv som skaper strid og ødeleggelse. Fred var nødvendig for å skape en god høst og et produktivt samfunn mens meningsløs krigføring ødelegger alle forhåpninger om fred og overflod. Ynglingene, en kongelig ætt i [[Sverige]], og indirekte også den norske, hevder å nedstamme fra ham.

[[Fil:Franks Casket Lid Detail.jpg|500px|right|thumb|Et panel fra [[Franks Casket]], et angelsaksisk relikvieskrin utskåret i hvalben som viser Ægil og hans hustru mens han forsvarer seg med skyte piler mot angriperne. Navnet ''Ægili'' er skrevet med angelsaksiske runer over bueskytteren.]]
'''Freo''' ([[Frøya (gudinne)|Frøya]]) er sagt å ha vært den vakreste av alle gudinner og er derfor beskrevet som en [[kjærlighetsgudinne]]. Hun skal imidlertid ikke forveksles med Frige, og Freos rike er den [[Erotikk|erotiske]] kjærlighet mens Friges er den romantiske. Ved å være en gudinne av sprelsk lidenskap tar hun også sin halvpart av de døde fra slagmarken mens den andre halvparten tilhørte Woden. Som sin bror Fréa er hun knyttet til rikdom og overflod, men hennes rikdom er hovedsakelig kostbare metaller og edelsteiner. Hun er også [[magi]]ens gudinne og den som lærte Woden ''seiðr'' ([[seid]]).

'''Neorð''' ([[Njord]]) er far til Frea og Freo, og er guden for hav og handel. Han blir tilkalt av fiskere og seilere som er avhengig av god sjøfart. Som sin sønn og datter er rikdom hans tilknytning, og da rikdommen fra havene. Han ektet kjempen (jotnen) Sceadu ([[Skade]]), skjønt ekteskapet var ikke heldig for noen av dem da ingen av dem kunne bo der den andre bodde, hun tilhørte fjellene mens han tilhørte havene og kysten.

'''Eorðe''', hvis navn betyr «jord», tilsvarende norrøne [[Fjorgyn]], var også en hustru av Woden og den som fødte Þunor. Hun er også datteren av gudinnen Niht (norrøne [[Natt (mytologi)|Natt]]). Hennes ære er generelt passiv i motsetning til aktiv, skjønt hun ble også kalt for «mektig og kraftig». Hennes latente kraft kan antagelig bli bevitnet i hennes sønn Þunor.

'''Eostre''' ([[Påske]]) er en lokal angelsaksisk gudinne som ifølge den kristne forfatteren [[Beda den ærverdige]] var knyttet til «vårens voksende lys» og legemliggjorde således antagelig renhet, ungdom og skjønnhet foruten tradisjonell gjenfødsel og fornyelse. Den nåværende kristne påskefestivalen er antatt å inneholde en del elementer av en før-kristen fest til ære for Eostre. Med unntak av Beda den ærverdiges redegjørelse finnes det ingen andre vitnemål for Eostre, skjønt [[Jacob Grimm]] forsøkte å konstruere en tilsvarende kontinental germansk gudinne ved navn '''Ostara'''.

'''Niht''', nevnt overfor, er nattens gudinne, og er også mor til Eorðe (Fjorgyn). Den norrøne [[Natt (mytologi)|Natt]] var datter av jotnen [[Narve]]. Hun ble gift tre ganger: først til [[Naglfari]] hvor hun fødte Auðr, andre gang til Annar hvor hun fødte Eorðe, og tredje gangen til [[Dag (mytologi)|Dag]].

'''Sigel''' (tilsvarende norrøne [[Sol (gudinne)|Sol]]) var solens gudinne og hennes dag var antagelig etter romersk skikk [[søndag]].

{| class="wikitable"
|-
! style="background:#efefef;" | '''Angelsaksisk'''
! style="background:#efefef;" | '''Gammelgermansk'''
! style="background:#efefef;" | '''Norrøn'''
|-
|Wōden 
|Wodan/Wotan
|Óðinn (Odin)
|-
|Þunor
|Donar
|Þórr (Tor)
|-
|Tīw
|Zîu
|Týr (Ty)
|-
|[[Seaxnēat]]
|Saxnôte
| -
|-
|*Gēat
|Gausus
|Gautr ([[Gaute (gud)|Gaute]])
|-
|*Frīge 
|Frîja
|[[Frigg (gudinne)Frigg]]
|-
|[[Ēostre]]
|*Ôstara ?
| -
|-
|Ingwaz / Ing
| -
|Yngvi / Freyr (Frøy)
|-
| -
|Phol
|Balder
|-
|*Frēo
|Fricco
|Frøya
|-
|*Sigel
|Sunna
|Sól / [[Sol (gudinne)|Sol]]
|-
|*Eormen
|Irmin
| -
|-
|*Hāma
| -
|[[Heimdall]]
|-
| -
|Fosite
|[[Forsete]]
|-
|}

* [[Volund]] – en mytisk smed
* Agilaz / Ægi / [[Egil (mytologi)|Egil]], en legendarisk helt fra Volundkvadet
* [[Aurvandil]] (Orvandil, Orvandil-Egil)
* [[Weisse Frauen]], den hvite frue eller kvinne, en alv
* Nix / Nixe (engelske Heck), norske [[Nøkk]], en vannånd