Redigerer Søren Kam (avsnitt)

== Etter krigen ==
Flemming Helweg-Larsen ble efter krigen dømt til døden og henrettet, som den eneste for drapet på Carl Henrik Clemmensen. Jørgen Valdemar Bitsch var forsvunnet sporløst, mens Søren Kam var flyktet til Tyskland og siden 1956 hadde vært [[Tyskland|tysk]] statsborger.

I 1968 igangsatte den offentlige anklageren i [[München]] en undersøkelse av mordsaken. Søren Kam medga at han hadde skutt på Carl Henrik Clemmensen, men kun som en «solidarisk handling» da Flemming Helweg-Larsen allerede hadde drept Clemmensen, som lå død på bakken. Saken ble henlagt i [[1971]], siden den tyske anklagemyndighet ikke mente at den hadde beviser nok til å føre en rettssak.

I 1995 fikk Kam medieomtale da han i [[Ulrichsberg]] i den [[Østerrike|østerrikske]] delstaten [[Kärnten]] deltok i et Waffen-SS-stevne for krigsveteraner. Ved treffet – hvor også [[Jörg Haider]] og [[Gudrun Burwitz]] ([[Heinrich Himmler]]s datter) deltok – ble Søren Kam videofilmet av tyske antifascister. Opptaket ble vist på tysk fjernsyn, og han ble gjenkjent av danske seere.

I 1997 ble den 50 år gamle obduksjonsrapporten om den myrdede funnet frem. Av den fremgår det at Carl Henrik Clemmensen døde av åtte pistolskudd  samtidig mens han sto oppreist. Derfor endret Søren Kam den 3. august 1998 forklaring til at han sammen med de to andre skjøt mot den ubevæpnede redaktøren i «nødverge».

I 2004 produserte [[Søren Fauli]] dokumentarfilmen ''[[Min morfars morder]],'' hvor Søren Fauli oppsøker Søren Kam. Den myrdede redaktøren [[Carl Henrik Clemmensen]] var Søren Faulis morfar.

Søren Kam ble den 10. desember 2004 av retten i [[Kongens Lyngby|Lyngby]] [[varetektsfengsling|varetektsfengslet]] ''[[in absentia]]'' for mordet i 1943 på [[Carl Henrik Clemmensen]]. Kjennelsen ble stadfestet i [[Østre Landsret (Danmark)|Østre Landsret]]. Han sa selv at han var uskyldig, men ønsket ikke å delta i en rettssak i Danmark. Tyskland nektet å utlevere ham, men den 7. juli 2006 ratifiserte det tyske parlament konvensjonen om europeiske arrestordre, som åpnet en rettslig mulighet for at han kunne bli utlevert. Den 16. august 2006 ba det danske [[Justisministeriet (Danmark)|Justitsministeriet]] offisielt om en utlevering av Søren Kam i tråd med de nye tyske reglene.

Den 21. september 2006 ble Søren Kam arrestert av det tyske politi og fengslet i München. Den 12. oktober 2006 ble han løslatt igjen, fordi han ifølge de tyske myndigheter neppe ville flykte mens saken hans ble behandlet. En avgjørelse falt i starten av februar 2007, da landsretten i München avviste utlevering. Retten fant at det ikke var tale om overlagt, men [[forsettlig drap]] («Totschlag»), slik at saken var foreldet. Retten la Kams egen forklaring til grunn for kjennelsen.

Den 1. april 2014 var Søren Kam rangert som nummer fem på listen over etterlyste krigsforbrytere på [[Simon Wiesenthal-senteret]]s liste.<ref name="swc2014">{{Cite book |format= [[PDF]] |publisher= Simon Wiesenthal Center |location= [[Los Angeles]] |title= Simon Wiesenthal Center 2014 Annual Report on the Status of Nazi War Criminals |url= http://www.wiesenthal.com/atf/cf/%7B54d385e6-f1b9-4e9f-8e94-890c3e6dd277%7D/WIESENTHAL-CENTER_2014-ANNUAL-NAZI-WAR-CRIMNAL-REPORT-V.2.PDF |year= 2014 |language= engelsk |accessdate= 2014-11-23 |archiveurl= https://web.archive.org/web/20181030024822/http://www.wiesenthal.com/atf/cf/%7B54d385e6-f1b9-4e9f-8e94-890c3e6dd277%7D/WIESENTHAL-CENTER_2014-ANNUAL-NAZI-WAR-CRIMNAL-REPORT-V.2.PDF |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.wiesenthal.com/atf/cf/%7B54d385e6-f1b9-4e9f-8e94-890c3e6dd277%7D/WIESENTHAL-CENTER_2014-ANNUAL-NAZI-WAR-CRIMNAL-REPORT-V.2.PDF |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-11-23 |arkiv-dato=2018-10-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181030024822/http://www.wiesenthal.com/atf/cf/%7B54d385e6-f1b9-4e9f-8e94-890c3e6dd277%7D/WIESENTHAL-CENTER_2014-ANNUAL-NAZI-WAR-CRIMNAL-REPORT-V.2.PDF |url-status=yes }}</ref> Den høye plasseringen skyldes at den kun omfattet levende personer, og at Wiesenthalcentret dessuten mistenkte Kam for under [[Danmark under andre verdenskrig|okkupasjonen]] å ha stjålet informasjon om navn og adresser på jøder i Danmark, hvilket gjorde nazistenes arbeide med å utlevere jødene til Tyskland enklere.