Redigerer Sør-Afrika (avsnitt)

== Demografi ==
[[Fil:South Africa population density map.svg|thumb|Kart som viser befolkningstettheten i Sør-Afrika
{{clear}}
{{legend|#ffffcc|&lt;1 /km²}}
{{legend|#ffeda0|1–3 /km²}}
{{legend|#fed976|3–10 /km²}}
{{legend|#feb24c|10–30 /km²}}
{{legend|#fd8d3c|30–100 /km²}}
{{legend|#fc4e2a|100–300 /km²}}
{{legend|#e31a1c|300–1000 /km²}}
{{legend|#bc0026|1000–3000 /km²}}
{{legend|#800026|&gt;3000 /km²}}]]
[[Fil:South Africa - population migrations.svg|thumb|De mange migrasjonene som formet den moderne [[Regnbuenasjonen]]]]

I 2011 hadde Sør-Afrika en befolkning på 51 770 560 personer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.news24.com/SouthAfrica/News/SA-population-at-518-million-Census-20121030|tittel=SA population at 51.8 million   Census|besøksdato=2016-04-04|verk=News24}}</ref> Det er en økning fra forrige telling i 2001 som var på 44 819 778 mennesker.<ref>{{Kilde www|url=http://www.statssa.gov.za/census/census_2001/census_in_brief/CIB2001.pdf|tittel=Statistics in South Africa, 2001 cencus in brief|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=}}</ref>  

=== Folkegrupper ===

Apartheidstaten kategoriserte befolkningen i fire forskjellige rasegrupper, hvite, svarte, fargede og indere, og i mange år var det strenge restriksjoner på kontakt mellom dem. Disse gruppene har videre forholdt seg forholdsvis homogene, og skillelinjene er til dels både språklige, etniske og kulturelle. Om enn kategoriene dekker over store interne motsetninger, er de dermed fortsatt en målestokk som folk definerer seg i forhold til. Folketellingen i 2011 viste at av landets innbyggere definerte {{formatnum:41000938}} seg som svarte,  {{formatnum:4615401}} som [[Coloured|fargede]], {{formatnum:4586838}} som hvite og {{formatnum:1286930}} som indiske eller asiatiske. Utover dette definerer {{formatnum:280454}} seg ikke inn i noen av disse kategoriene. De prosentvise forholdene mellom gruppene endrer seg ganske fort. Kategorien svarte er eksempelvis i sterk vekst med en utpreget ung befolkning, mens den hvite andelen stadig minker grunnet lave fødselsrater og emigrasjon. 

Kategorien svarte er den største og politisk dominerende befolkningsgruppen i dagens Sør-Afrika. Denne gruppen består av mange forskjellige [[Bantuspråk|bantutalende]] språkgrupper. Noen av disse er svært opptatt av sin etniske bakgrunn, andre er mer urbaniserte og opptatt av en felles sørafrikansk identitet. De største etniske gruppene her er [[zulu]]- og [[xhosa]]-folkene.

Kategorien hvite kan deles inn i to hovedgrupper: [[afrikaans]]- og [[engelsk]]-talende. Disse nedstammer hovedsakelig fra to forskjellige innvandringsbølger til landet, den første i den nederlandske koloniepoken, den andre i den britiske. Innvandring fra andre europeiske land har foregått i mindre grad de siste 400 årene. I denne gruppen er også en andel norske immigranter.  

Kategorien fargede er en blanding av flere forskjellige etniske grupper. Felles for dem er at de stort sett er etterkommere etter slaver fra den nederlandske koloniepoken. Dermed er de også stort sett [[afrikaans]]-talende, og dominerer de delene av landet som kolonien dekket, særlig [[Cape Town]] og [[Wes-Kaap]]. En etnisk hovedkomponent i denne gruppen er [[khoisan]], rester etter de opprinnelige folkegruppene som bodde i Sør-Afrika før både bantutalende og hvite: [[khoikhoi]] og buskmennene eller [[san]]. En annen gruppe er kappmalayene (Cape Malays), som er etterkommere etter slaver tatt hovedsakelig fra [[Java (øy)|Java]] i [[Indonesia]]. De har bevart sin islamske tro og har en egen kultur som har sitt sentrum i det malayiske kvartalet i Cape Town.  

Kategorien indisk stammer i stor grad fra en indisk innvandringsbølge på slutten av 1800-tallet. Disse er særlig dominerende i områder rundt [[Durban]] og i [[iKwaZulu-Natali]], og også rundt [[Johannesburg]]. Den indiske befolkningen i Sør-Afrika er en av de største indiske befolkningsgruppene i verden, utenfor India. Det er også betydelige grupper av [[Kina|kinesiske]] (ca. 100&nbsp;000 personer) og [[vietnam]]esiske sørafrikanere (ca. 50&nbsp;000 personer). I 2008 avgjorde Pretoria Høyesterett at kinesiske sørafrikanere som ankom landet før 1994, skulle bli regnet som fargede. Dette gjelder rundt 12&nbsp;000&ndash;15&nbsp;000<ref>{{kilde www
|url=http://www.salon.com/tech/htww/2008/06/19/chinese_declared_black/
|tittel=Chinese declared black
|utgiver=Salon
|besøksdato=14. mars 2010
|arkiv-dato=2014-05-01
|arkiv-url=https://www.webcitation.org/query?url=http%3A%2F%2Fwww.salon.com%2F2008%2F06%2F19%2Fchinese_declared_black%2F&date=2014-05-01
|url-status=død
}}</ref> etnisk kinesiske innbyggere som ankom før 1994, ca. 3&ndash;5&nbsp;% av den totale kinesiske befolkningen i landet, og som et resultat av denne klassifiseringen vil disse falle inn under regjeringens [[Black Economic Empowerment|BEE]]-politikk.<ref>

{{kilde www
|url=http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/africa/article4168245.ece
|tittel=We agree that you are black, South African court tells Chinese
|utgiver=The Times
|besøksdato=14. mars 2010}}</ref>

Det er en større flyktning- og asylsøkergruppe i landet. Ifølge ''World Refugee Survey 2008'' gjaldt dette rundt 144&nbsp;700 i 2007.<ref name="World Refugee Survey 2008"/> De største gruppene er folk fra [[Zimbabwe]] (48&nbsp;400), [[Den demokratiske republikk Kongo]] (24&nbsp;800) og [[Somalia]] (12&nbsp;900).<ref name="World Refugee Survey 2008"/> Disse er for det meste bosatt i [[Johannesburg]], [[Pretoria]], [[Durban]], [[Cape Town]] og [[Port Elizabeth]].<ref name="World Refugee Survey 2008">

{{kilde www
 |tittel=World Refugee Survey 2008 
 |utgiver=U.S. Committee for Refugees and Immigrants 
 |besøksdato=19. juni 2008 
 |url=http://www.refugees.org/survey 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071005040657/http://www.refugees.org/article.aspx?id=1941 
 |arkivdato=2007-10-05 
}}</ref>

=== Språk ===
[[Fil:South Africa dominant language map.svg|thumb|Kart som viser dominerende sørafrikanske språkgrupper
{{legend|#80b1d3|[[Zulu (språk)|Zulu]] (22,7 %)}}
{{legend|#fb8072|[[Xhosa (språk)|Xhosa]] (16,0 %)}}
{{legend|#8dd3c7|[[Afrikaans]] (13,5 %)}}
{{legend|#ffffb3|[[Sørafrikansk engelsk|Engelsk]] (9,6 %)}}
{{legend|#fdb462|[[Nordsotho]] (9,1 %)}}
{{legend|#fccde5|[[Setswana]] (8,0 %)}}
{{legend|#b3de69|[[Sørsotho]] (7,6 %)}}
{{legend|#ffed6f|[[Tsonga]] (4,5 %)}}
{{legend|#bc80bd|[[Svati]] (2,5 %)}}
{{legend|#ccebc5|[[Tshivenda|Venda]] (2,4 %)}}
{{legend|#bebada|[[Sør-ndebele]] (2,1 %)}}
{{legend|#d0d0d0|Ingen dominerende}}]]

Sør-Afrika har tolv offisielle språk.<ref>{{Kilde artikkel
 | forfattere = Government Gazette
 | tittel = Constitution Eighteenth Amendment Act, 2023
 | publikasjon = GOVERNMENT GAZETTE
 | år = 2023
 | bind = No. 49041, Act No. 03 of 2023
 | hefte = 
 | sider = 
 | doi = 
 | url = https://www.gov.za/sites/default/files/gcis_document/202307/49041-27-7-consteighteenthamendac32023.pdf
}}</ref> [[Afrikaans]] og [[Sørafrikansk engelsk|engelsk]] var de to språkene som var anerkjent av apartheidstaten, og i tillegg kommer [[Zulu (språk)|zulu]], [[Xhosa (språk)|xhosa]], [[nordsotho]], [[setswana]] (som man også snakker i [[Botswana]]), [[sørsotho]] (som også snakkes i [[Lesotho]]), [[tsonga]] (som også snakkes i [[Mosambik]]), [[svati]] (som man også snakker i [[Eswatini]]), [[Tshivenda|venda]], [[sør-ndebele]] og [[sørafrikansk tegnspråk]]. Av talespråkene tilhører afrikaans og engelsk [[Indoeuropeiske språk|den indoeuropeiske språkfamilien]], mens resten er [[bantuspråk]]. I praksis fungerer engelsk som viktigste administrative språk, supplert med et av de andre språkene, avhengig av hvilken sammenheng eller landsdel man befinner seg i. De fleste innbyggerne i landet er dermed tospråklige, og lærer både engelsk og et morsmål på skolen. De tre største språkgruppene er zulu, xhosa og afrikaans. Engelsken som snakkes i Sør-Afrika, blir omtalt som [[sørafrikansk engelsk]].

Sør-Afrika har også en rekke  «semi-offisielle» språk som også har en særegen stilling i grunnloven.<ref name="lov 96" /> Herav er de viktigste forskjellige [[khoisan]]-språk; en rekke asiatiske språk som brukes for eksempel av Sør-Afrikas store indiske minoritet: urdu, hindi, tamil, arabisk og også en rekke europeiske språk som portugisisk, tysk og gresk. Hebraisk er også med i denne gruppen.

Ved siden av de offisielle og de halvoffisielle språkene har Sør-Afrika en rekke [[kreol]]- og blandingsspråk. I Soweto/Johannesburg snakkes det for eksempel et språk som ofte går under navnet isiCamtho eller tsotsitaal, og som er dominert av en forenklet zulu og xhosa, ispedd en rekke uttrykk og talemåter fra afrikaans og engelsk. Dette språket er ikke bare livskraftig, men dominerende innen populærkulturen; musikk, filmer og ikke minst i Sør-Afrikas mange såpeoperaer på TV. Et annet kreolspråk er det såkalte fanegalo, som først og fremst er i bruk i gruvene. Dette er en kombinasjon av sørafrikanske [[bantu]]språk, blandet opp med afrikaans, portugisisk og også til dels swahili. Fanegalo er også i bruk i andre land i det sørlige Afrika, for eksempel i gruvesamfunnene i Zambia.

===Religion===
Ifølge folketellingen i 2001 utgjorde [[kristne]] 79,7&nbsp;% av befolkningen. Dette inkluderer medlemmer av [[Zion Christian Church]] 11,1&nbsp;%, [[pinsebevegelsen|pinsevenner]] 8,2&nbsp;%, romersk-katolske 7,1&nbsp;%, metodister 6,8&nbsp;%, nederlandske reformerte 6,7&nbsp;%, den anglikanske kirke 3,8&nbsp;%, og andre kristne 36&nbsp;%. [[Islam]] utgjorde 1,5&nbsp;% av befolkningen, [[hinduisme]] om lag 1,3&nbsp;%, og [[jødedommen]] 0,2&nbsp;%. 15,1&nbsp;% hadde ingen religiøs tilknytning, 2,3&nbsp;% tilhørte andre religioner og 1,4&nbsp;% var uspesifiserte.<ref name="factbook">{{kilde www|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/sf.html|tittel=CIA Factbook - South Africa section|besøksdato=18. mars 2010|språk=en|utgiver=Central Intelligence Agency, USA|arkiv-dato=2020-06-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200621164208/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/sf.html|url-status=yes}}</ref><ref name="state.gov">{{kilde www
|url=http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2005/51496.htm
|tittel=South Africa - Section I. Religious Demography
|utgiver=U.S. Department of State
|besøksdato=15. juli 2006}}
</ref><ref>For a discussion of Church membership statistics in South Africa please refer to Forster, D. "God's mission in our context, healing and transforming responses" in Forster, D and Bentley, W. ''Methodism in Southern Africa: A celebration of Wesleyan Mission''. Kempton Park. AcadSA publishers (2008:97-98)</ref>

African Indigenous-kirkene er den største av de kristne gruppene. Man antar at mange av de personene som ikke oppga noen tilknytning til noen organisert religion, faller inn under tradisjonelle afrikanske religioner (TAR). Mange har en synkretistisk religionsutøvelse påvirket av kristne dogmer og TAR.<ref name="DoS">[http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2006/71325.htm Department of State], USA.</ref>

Det er ingen bevis for at islam var kjent for zuluene, swaziene eller xhosaene på østkysten før kolonitiden. Mange sørafrikanske muslimer blir beskrevet som fargede, spesielt gruppen av Kappmalayene i provinsen [[Wes-Kaap]]. Andre er beskrevet som indere, eksempelvis i [[iKwaZulu-Natali]], blant annet når forfedre kom som handelsmenn fra [[Sør-Asia]]. Det anslås at islam er den raskest voksende religionen, [108] med seksdoblet antall svarte muslimer fra 12000 i 1991 til 74700 i 2004.<ref>{{cite web|url=http://www.wwrn.org/article.php?idd=14286&sec=33&con=58|title=Muslims say their faith growing fast in Africa|accessdate=2010-03-13|archiveurl=https://web.archive.org/web/20090116052322/http://www.wwrn.org/article.php?idd=14286&sec=33&con=58|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.wwrn.org/article.php?idd=14286&sec=33&con=58 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-03-13 |arkiv-dato=2013-07-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130704025827/http://wwrn.org/ |url-status=yes }}</ref>

Hinduismen dateres tilbake til den britiske kolonitiden primært, men senere bølger med innvandrere fra India har bidratt til en betydelig hinduistisk befolkning. De fleste hinduer er etnisk sørasiatiske, men det er mange som kommer fra blandet rase, samt mange regner også med at innsatsen til hinduistiske misjonærer som [[ISKCON]] har gitt utslag. Andre religioner i mindre tall er [[sikhismen]], [[jainisme]] og [[bahai]].<ref name="state.gov"/>