Redigerer Rydbergs formel (avsnitt)

==Historisk bakgrunn==

På [[1880]]-tallet arbeidet [[Johannes Rydberg|Rydberg]] med å analysere bølgelengdene til spektrallinjene for alkalimetallene. De opptrådte i [[atomfysikk|serier]], og han prøvde å finne matematiske lovmessigheter for verdiene innen de forskjellige seriene. Han hadde da den lykke, eller [[intuisjon]], at han betraktet verdiene for de inverse bølgelengdene  ''1/&lambda;'' i stedet for selve bølgelengden. Dette kalles for ''bølgetallet'', det vil si antall bølger per lengdeenhet. Innen en og samme serie med merkelappen s, hadde alle bølgelengdene verdier som med god nøyaktighet fulgte fra formelen

: <math> {1\over \lambda} =  C_s -  {R\over (n - \Delta_s)^2}  </math>

hvor heltallet ''n'' anga nummeret til spektrallinjen i serien eller ''termen''. Mens størrelsene ''C<sub>s</sub>'' og &Delta;<sub>''s''</sub> hadde forskjellige verdier i forskjellige serier, var derimot ''R'' den samme i alle serier for samme [[grunnstoff]]. Ikke bare det, den viste seg etterhvert å være den samme for alle grunnstoff. Han hadde derfor oppdaget en ''universell konstant'' som snart fikk navnet [[Rydberg-konstanten]]. 

Omtrent på samme tid hadde [[Johann Balmer]] funnet sin formel for de synlige bølgelengdene i lyset fra [[hydrogen]]. Den hadde samme struktur som Rydbergs formel, men med &Delta;<sub>''s''</sub> = 0. Dette styrket Rydberg i hans overbevisning om sin egen formels riktighet. Med bølgelengdene fra Balmer-serien i H-atomet fant han da verdien {{nowrap|''R<sub>H</sub>'' {{=}} 1,0972&times;10<sup>7</sup>&thinsp;m<sup>-1</sup>}} for sin nye konstant. Dette er meget tett opp til dagens verdi.

Konstanten ''C<sub>s</sub>'' i formelen gir verdien til den korteste bølgelengden som opptrer i serien. Den tilsvarer seriegrensen og kommer frem når {{nowrap|''n &rarr; &infin;''}}. Nå gjorde Rydberg også den oppdagelsen at noen ganger kunne denne seriegrensen uttrykkes ved en term i en annen serie. For eksempel, for [[natrium]] så er {{nowrap|''C<sub>s</sub>'' {{=}} ''R''/(3 - &Delta;<sub>''p''</sub>)<sup>2</sup>}} som er første term i dets p-serie. Videre kunne han påvise at andre kombinasjoner av termer fra forskjellige serier ga verdier for spektrallinjer som viste seg virkelig å finnes i spektret. På den måten kom han frem til sin generelle formel

: <math> {1\over \lambda} = {R\over (n' - \Delta')^2} - {R\over (n - \Delta)^2} </math>

for alle bølgelengdene som kan opptre i spektralseriene. Denne muligheten til å kombinere forskjellige termer for å finne nye bølgelenger, ble senere generalisert og kalles nå for [[Rydberg-Ritz' kombinasjonsprinsipp]]. I dag er det forstått som en direkte konsekvens av [[Bohrs atommodell|Bohrs lov]]  {{nowrap|''h&nu; {{=}} E - E'&thinsp;''}} for frekvensene som vil opptre ved forskjellige [[kvantemekanikk|kvantesprang]] i atomet.