Redigerer Russisk snue (avsnitt)

==Mer om spredningshistorien==
Den tyske legen Johann Heyfelder pekte på [[emiratet Bukhara]] ved [[Silkeveien]] som sykdommens arnested. Så bredte sykdommen seg vestover langs [[den transkaspiske jernbane]], som var blitt ferdigbygd året før.<ref>Mark Honigsbaum: ''Living with Enza.'' Palgrave Macmillan, 2009, s. 12.</ref> Andre oppfatninger var at opphavet var i den vestlige Sibir, hvorfra influensaen nådde [[Kirgisistan]] og [[Kasakhstan]] og derfra spredte seg vestover. I midten av september nådde den [[Tsjeljabinsk]] langs den fortsatt uferdige [[den transsibirske jernbane|transsibirske jernbanelinjen]], krysset tidlig i oktober over [[Uralfjellene]] og ankom St. Petersburg i midten av oktober. Så fulgte raskt den jernbanepassasjerer til andre europeiske hovedsteder. Det kom utbrudd i november og desember i [[Berlin]], [[Wien]] og [[Paris]].

Tidlig i 1890 nådde sykdommen England. Bare i [[London]] ble 10 til 15 prosent av befolkningen syke, altså over 400.000 personer. Over 4000 innbyggere i byen døde av sykdommen, ikke minst barn og de aller eldste. I Europa døde over 250.000 mennesker. Dødsfallene ellers verden turde ha vært det dobbelte eller tredobbelte.<ref name="Honigsbaum1">Mark Honigsbaum: ''Living with Enza.'' Palgrave Macmillan, 2009, s. 14</ref><ref>Donald Emmeluth: ''Influenza.'' Chelsea House, 2003, ISBN 0-7910-7305-X, s. 84.</ref>

Innen fire måneder, regnet fra St. Petersburg, spredde sykdommen seg verden rundt: I midten av desember til [[Boston]] og [[New York City|New York]], i januar til [[Montreal]], Nord- og Sør-Afrika og [[Kashmir]], i februar [[India]] og [[Kina]] og i mars Øst-Afrika, [[Australia]], [[New Zealand]] og [[Borneo]]. Pandemien som herjet fra 1831 til 1833<ref>C. W. Potter: ''A history of influenza.'' i: ''Journal of Applied Microbiology'', 91, Nr. 4 (2001), {{Doi|10.1046/j.1365-2672.2001.01492.x}}, s. 575.</ref> brukte 11 måneder på å bli global.<ref>F. B. Smith: ''The Russian Influenza in the United Kingdom, 1889–1894.'' I: ''Social History of Medicine'' 8, Nr. 1 (April 1995), s. 67.</ref>

En neste bølge fulgte i Storbritannia i april/mai 1891, neste i januar/februar 1892 og deretter en i desember 1893 til januar 1894. Overslaget over britiske døde av disse bølgene er på ca 100.000 personer.<ref name="Honigsbaum1"/>