Redigerer Rughvete (avsnitt)

== Agronomi ==
Foredlingsprogrammene i flere land begynte da å krysse rughvete av ulike opphav etterfulgt av utvalg for fylte korn og bedre agronomi. Slike «sekundære rughvete» ga rask framgang og det resulterte i de første sortene fra 1968. Fra da av økte rughvete som kornart. Samme året oppstod den viktige sorten Armadillo på forsøksstasjonen til CIMMYT i Mexico.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0065266008603004|tittel=Triticale: Present Status and Future Prospects|besøksdato=2016|forfattere=Gupta PK Priyadarshan PM|dato=2016|forlag=|sitat=}}</ref> Et tilfeldig pollenkorn fra en ukjent brødhvete kom til å befrukte en rughvete. Resultatet ble sorten Armadillo med en overraskende god frøsettingsevne. Dessuten var kromosom 2D fra brødhvete erstattet med det tilsvarende i rug og dermed ble to viktige gener koblet sammen, et gjorde strået kortere og et gjorde blomstringen uavhengig av daglengde. Ved siden av kornkvaliteten var nemlig strålengden rughvetens store svakhet.

Den store styrken til rughvete er at den er mer hardfør enn hvete, dog noe mindre enn rug.<ref name=":1" /> Den tåler tørke, sur og basisk jord og næringsmangel bedre enn hvete, men den er ikke så vinterherdig som rug (nesten all rughvete er høstsådd). I dag forstår man mer hvorfor resultatet ble som det ble, fordi deler av ruggenomet er borte eller ikke virker i rughveten.  Rugens sterke sykdomsresistens ble ganske snart brutt ned når rughvete kom i omfattende dyrkning. Dette er ikke spesielt for rughvete.

Under de beste vilkårene ligger rughvetens avkastingsevne litt under brødhvetens. Den synes å ha en mer effektiv fotosyntese og å trenge mindre energi til ånding. Samlet sett har den likevel et stort ubrukt potensial i mindre gunstige vekstmiljø og kan få en langt større plass i kornproduksjonen. Trolig er den en av de store nyvinningene i landbruket fra det 20. hundreåret.