Redigerer Rotårsaksanalyse (avsnitt)

== Generelle prinsipper ==
Til tross for de forskjellige tilnærmingene til rotårsaksanalyse og bruk i ulike domener kan man si at en rotårsaksanalyse generelt følger de fire stegene:

# '''Identifisering og beskrivelse:''' Effektiv [[problembeskrivelse]] og hendelsesbeskrivelser (for eksempel av feil) er nyttige og vanligvis nødvendige for å sikre passende utførelse av en rotårsaksanalyse.
# '''Kronologi:''' Analysen bør beskrive en tidslinje for å gi et grunnlag  for å forstå sammenhengen mellom de medvirkende (kausale) faktorene, rotårsaken og problemet som etterforskes.
# '''Differensiering:''' Ved å korrelere hendelsessekvensen med problemets natur, størrelse, lokasjon og timing, og muligens også med et bibliotek av tidligere analyserte problemer, bør rotårsaksanalysen gjøre det mulig for etterforskeren) å skille mellom rotårsak, kausalitet og ikke-kausalitet. En måte å identifisere rotårsaker er å bruke hierarkiske [[Klyngeanalyse|klynger]] og [[Informasjonsutvinning|datautvinning]] (f.eks. basert på [[grafteori]]). En annen består i å sammenligne den undersøkte situasjonen med tidligere situasjoner som er lagret i et sakbibliotek.
# '''[[Grunnlig graf|Kausalitetsdiagram]]''': Til slutt bør etterforskeren kunne trekke ut av hendelsessekvensene en delsekvens av viktige hendelser som forklarer problemet, og konvertere dette til et kausalitetsdiagram.

For å være effektiv må rotårsaksanalysen utføres systematisk. Prosessen gir muligheten til å ikke gå glipp av viktige detaljer. Det kreves vanligvis [[lagarbeid]] for å få til, og ideelt sett bør alle involverte komme til samme konklusjon. I analyser av flyulykker må forøvrig konklusjoner av undersøkelsen og de grunnleggende årsakene som er identifisert kunne støttes av dokumenterte bevis.<ref>See {{Harvnb|IATA|2016}}.</ref>