Redigerer Rosa Luxemburg (avsnitt)

=== Politisk virke ===
Mot det polske sosialistpartiets [[nasjonalisme]] grunnla hun i 1893 sammen med [[Leo Jogiches]] tidsskriftet ''Sprawa Robotnicza'' («arbeidersak»). Luxemburg mente at Polens uavhengighet kun var mulig gjennom en revolusjon i [[Tyskland]], [[Østerrike]] og [[Russland]]. Hun mente også at det viktige var kampen mot [[kapitalismen]] i seg selv, ikke kampen for et uavhengig Polen og slett ikke for et sjåvinistisk og reaksjonært sådant.{{tr}}

I 1898 fikk hun gjennom sitt ekteskap tysk statsborgerskap og engasjerte seg i venstrefløyen i [[SPD]], hvor hun skarpt avgrenset seg fra [[Eduard Bernstein]]s [[revisjonisme]]teori. Hun så en revolusjon uten voldsbruk og borgerkrig («med alle dens redsler»), som en «latterlig småborgerlig illusjon». Parlamentarismen, hevdet hun, overvurderte reformarbeid og samarbeid mellom klasser. Marxister som håpet at forskjellige samfunnsklasser kunne gå sammen og diskutere, for så å gå til stemmeurnen, «har glemt sosialismens ABC», skrev hun: Sosialismen kunne ikke innføres gjennom folkeavstemninger fordi «de herskende klasser» ville stanse eller påvirke disse.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vl.no/verdidebatt/innlegg/11751069-romantisering-av-en-revolusjonaer-fanatiker|tittel=Romantisering av en revolusjonær fanatiker|besøksdato=2019-05-28|språk=no|verk=www.vl.no|arkiv-dato=2021-09-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210926155457/https://www.vl.no/verdidebatt/innlegg/11751069-romantisering-av-en-revolusjonaer-fanatiker/|url-status=yes}}</ref>

Sammen med blant andre [[Clara Zetkin]] og [[Karl Liebknecht]] grunnla hun [[Spartakusforbundet]] i 1915. De engasjerte seg mot [[første verdenskrig]] (og brøt dermed SPDs [[Burgfrieden|borgfred]] med den tyske regjeringen), som de mente var en [[imperialisme|imperialistisk]] krig som ikke arbeiderklassen hadde noen interesse i, og talte bl.a. for militærnektelse, noe som førte til at Luxemburg ble fengslet i perioder under krigen. Hun skrev i denne tiden en rekke artikler, blant annet ''Die Russische Revolution'', hvor hun viser til de byråkratiske farene ved et [[bolsjevikene|bolsjevikisk]] partidiktatur i Russland. Likevel fortsatte hun arbeidet for et ''[[Proletariatets diktatur]]'' etter [[Karl Marx]]' forbilde (i hans skrift ''Borgerkrigen i Frankrike'' om oppstanden i Paris 1871, den såkalte «[[Pariskommunen]]»).