Redigerer Romersk Asia (avsnitt)

== Utnyttelse ==
Roma hadde alltid vært meget tilbakeholdne med å involvere seg i forholdene i øst. Romerne støttet seg vanligvis på allierte i å mekle i konfliktsituasjoner. Meget sjelden sendte Roma selv delegasjoner til [[Østen]], langt mindre hadde en sterk tilstedeværelse. Denne passiviteten endret seg ikke mye selv etter arven fra Attalos III i 133 f.Kr. Faktisk ble deler av kongeriket Pergamon frivillig avgitt til ulike nasjoner; eksempelvis ble Stor-Frygia gitt til [[Mitridates V av Pontos]].<ref>Mitchell, Stephen (1993): ''Anatolia'', s. 29</ref>

Mens det romerske senatet var nølende i å involvere seg i affærene i Asia, hadde andre ingen slike anfektelser. En lov som vedtatt av [[Gaius Gracchus]] i 123 f.Kr. ga rett til å samle inn [[skatt]] i Asia til medlemmer av den romerske samfunnsklassen [[Ridder (romersk)|''equites'']]. Privilegiet for skatteinnsamling ble åpenbart utnyttet av individuelle romere.<ref name="Mitchell30">Mitchell, Stephen (1993): ''Anatolia'', s. 30</ref>

I tilfelle et samfunn ikke var i stand til å betale skatt, lånte det midler fra romerske lånegivere, men til ublu renter. Det førte til at samfunnene ikke greide å innfri sine økonomiske forpliktelser og romerske långivere overtok lånetakernes landområder, deres siste gjenværende verdier. På denne måten og ved likefrem kjøp, spredte romerne seg gjennom hele provinsen Asia.<ref name="Mitchell30"/>