Redigerer Roger Williams (avsnitt)

== Politisk syn ==

=== Syn på religionsfrihet ===
Williams var mot statskirken i [[Massachusetts Bay-kolonien|Massachussetts]] (kirken der var den [[Puritanisme|puritanske]] som han selv tilhørte).<ref name="Grimberg" /> Han ville skille kirke og stat primært for å verne kirkens integritet, han mente at økonomiske og politiske privilegier knyttet til kirken ville korrumpere de religiøse livet.<ref name=":8">{{Kilde www|url=https://www.mtsu.edu/first-amendment/article/1231/roger-williams|tittel=Roger Williams|besøksdato=2023-04-26|fornavn=Caryn E.|etternavn=Neumann|språk=en|verk=www.mtsu.edu}}</ref> Han regnes den første som gjennomførte religionsfrihet og skille mellom stat og kirke.<ref name="smithsonian" />

Etter Williams forble Rhode Island åpent for alle uansett religion ([[Pennsylvania]] innførte religionsfrihet i 1682).<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082400032|tittel=Historiens folk og riker|forlag=Gyldendal|isbn=8205183864|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1991}}</ref><ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071500079|tittel=Religion, livssyn og menneskerettigheter i Norge|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200127796|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> Flere religionssamfunn begynte sin virksomhet i USA i Rhode Island, blant andre [[baptister]], [[adventister]], [[kvekere]] og [[jøder]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704023|tittel=USA og Canada|forfatter=Lundstøl, Sigrun Riedel|forlag=Faktum|isbn=8254002320|utgivelsessted=Norge|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> 

I 1672 hadde en skarpt verbalt angrep på kvekerne der han i 14 punkter kritiserte flere sider ved kvekernes religion. I august 1672 debatterte Williams og tre kvekere offentlig i fire dager foran en stor forsamling i Providence og i Newport. Debatten skal ha vært preget av en hard og høylytt stil.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Roger Williams and the Great Quaker Debate|publikasjon=American Quarterly|doi=10.2307/2710672|url=https://www.jstor.org/stable/2710672|dato=1959|fornavn=Robert J.|etternavn=Lowenherz|serie=2|bind=11|sider=157–165|issn=0003-0678|besøksdato=2023-04-25}}</ref> Williams mente det var [[blasfemi]] å øve vold mot annerledes tenkende i guds navn.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060400177|tittel=Verdensmarked og kulturmøter|forfatter=Steensgaard, Niels|forlag=Aschehoug|isbn=8203106013|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1985}}</ref>

Williams argumenterte for religionsfrihet blant annet med at undertrykkelse skapte hykleri, blasfemi og opprør mot kongen. Han mente at forfølgelse av anderledes troende bare gjorde dem hardere og at bare gud kunne få den vantro på rett spor.<ref name="NOU2016" />

=== Syn på koloniseringen ===
Williams mente at jorda i [[De tretten kolonier|de engelske koloniene på vestkysten av Amerika]] tilhørte de innfødte og at kongen av England ikke hadde rett til å overdra land til kolonistene.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Verden | isbn = 8202141761 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062548135 | side = 240}}</ref><ref name=":3" /> Williams mente at emigrantene måtte kjøpe jord av de innfødt som hadde eiendomsrett til landet og at det måtte skje ved frivillig avtale.<ref name="Grimberg">{{Kilde bok | forfatter = Hvidtfeldt, Arild | utgivelsesår = 1986 | tittel = Grimberg: Nord-Amerika | isbn = 8252512046 | utgivelsessted = Norge| forlag = Bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017081648081 | side = 147}}</ref> Han lærte seg narragansettfolkets språk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Roger Williams, Thomas More, and the Narragansett Utopia|publikasjon=Early American Literature|url=https://www.jstor.org/stable/25070793|dato=1976|fornavn=John J.|etternavn=Teunissen|etternavn2=Hinz|fornavn2=Evelyn J.|serie=3|bind=11|sider=281–295|issn=0012-8163|besøksdato=2023-04-22}}</ref><ref name=":1" />

=== Syn på demokrati ===
Williams mente at alle borgerne skulle ta del i den politiske styringen og at myndighetene ikke skulle ha annen makt enn borgerne betror dem.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1985 | tittel = De Forente stater | isbn = 8257403717  | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060400179 | side = }}</ref>  Williams var motstandere av kvekernes lære, men religionsfriheten gikk foran.<ref name="Grimberg" />