Redigerer Roger Waters (avsnitt)

=== Tiden i Pink Floyd (1964–1984) ===
[[Fil:Roger Waters Us+Them Tour 2018, Estadio Nacional Chile 18.jpg|miniatyr|Roger Waters, 2018]]
I 1964 ble Roger Waters et av de originale medlemmene av [[Pink Floyd]] sammen med sanger og hovedlåtskriver [[Syd Barrett]], [[Richard Wright (musiker)|Richard Wright]] og [[Nick Mason]]. Keyboardisten i Pink Floyd, Richard Wright, pleide angivelig å stemme Rogers [[bassgitar]].

Pink Floyd ga ut sitt debutalbum, ''[[The Piper at the Gates of Dawn]]'', i 1967. Waters bidro med sangen «Take Up Thy Stephoscope and Walk», og er sammen med resten av bandet kreditert som medlåtskriver på «[[Interstellar Overdrive]]» og «[[Pow R. Toc H.]]». Samtlige andre låter på albumet er skrevet av Barrett.<ref>Plateomslaget til ''[[The Piper at the Gates of Dawn]]''</ref> Waters bidro også med skrikende vokal på «Pow R. Toc H.», og Waters' særegne skrik skulle senere bli et av hans varemerker, som han også brukte på andre låter som «[[Careful with That Axe, Eugene]]» og «[[Run Like Hell]]».

Da Barretts forverrede mentale helse ledet til hans avgang fra bandet i 1968, tok Waters styring over bandets artistiske retning sammen med gitarist og vokalist [[David Gilmour]], som hadde blitt medlem av bandet som en forsterkning og etter hvert som en erstatter for Barrett. Bandet gikk deretter igang med å spille inn sitt neste album, ''[[A Saucerful of Secrets]]''. På dette albumet bidro Waters mer aktivt som låtskriver. Waters skrev «[[Corporal Clegg]]», som ble den første Pink Floyd-sangen som berørte temaet krig, som skulle bli et stadig tilbakevendende tema i hans låtskriving. Ifølge Waters var sangen inspirert av farens dødsfall under krigen.<ref>{{Kilde www|url=https://validate.perfdrive.com/?ssa=a0e6000c-bdc0-43a9-bc02-d13408117663&ssb=69681303616&ssc=https%3A%2F%2Fwww.songfacts.com%2Ffacts%2Fpink-floyd%2Fcorporal-clegg&ssi=3889251c-89ae-4ba3-f249-e329751bd1bf&ssk=support%40shieldsquare.com&ssm=47289936957312164104334046869357&ssn=de0a4e47dfe77a59f0152aeb07bf634337f5b614096b-c4b4-4d76-978ba0&sso=adccf207-d553b694c43f43b7bde928e0e90e8da57ccffe00b2fd8a87&ssp=61031287671665289648166522553535850&ssq=30181678912304267547289123166400918909307&ssr=MjA4LjgwLjE1NC44MQ%3D%3D&sst=ZoteroTranslationServer%2FWMF%20%28mailto%3Anoc%40wikimedia.org%29&ssv=bm91c2VyaWQ%3D&ssw=|tittel=ShieldSquare Block|besøksdato=2022-10-09|verk=validate.perfdrive.com|arkiv-dato=2022-10-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221009042121/https://validate.perfdrive.com/?ssa=a0e6000c-bdc0-43a9-bc02-d13408117663&ssb=69681303616&ssc=https%3A%2F%2Fwww.songfacts.com%2Ffacts%2Fpink-floyd%2Fcorporal-clegg&ssi=3889251c-89ae-4ba3-f249-e329751bd1bf&ssk=support%40shieldsquare.com&ssm=47289936957312164104334046869357&ssn=de0a4e47dfe77a59f0152aeb07bf634337f5b614096b-c4b4-4d76-978ba0&sso=adccf207-d553b694c43f43b7bde928e0e90e8da57ccffe00b2fd8a87&ssp=61031287671665289648166522553535850&ssq=30181678912304267547289123166400918909307&ssr=MjA4LjgwLjE1NC44MQ%3D%3D&sst=ZoteroTranslationServer%2FWMF%20%28mailto%3Anoc%40wikimedia.org%29&ssv=bm91c2VyaWQ%3D&ssw=|url-status=yes}}</ref> Waters skrev også sangen «[[Set the Controls for the Heart of the Sun]]», som var første låt med Waters som hovedvokalist og som senere ble et fast innslag på solokonsertene hans i mange år, samt «[[Let There Be More Light]]», som ble utgitt som singel i USA.

I 1970 samarbeidet Waters med [[Ron Geesin]] om å lage filmmusikken til ''[[The Body]]'', en dokumentarfilm om menneskekroppen av [[Roy Battersby]]. Filmmusikken ble utgitt på albumet ''[[Music from The Body]]'', som i stor grad bestod av [[biomusikk]], med lyder laget av menneskekroppen, samt mer tradisjonelle sanger. De øvrige medlemmene i Pink Floyd medvirket på avslutningssporet, «[[Give Birth to a Smile]]».<ref>Mabbett, Andy (1995). ''The Complete Guide to the Music of Pink Floyd''. London: Omnibus. ISBN 0-7119-4301-X.</ref> Samme år bidro Waters, sammen med David Gilmour, som produsent på Syd Barretts første soloalbum, ''[[The Madcap Laughs]]''.<ref>{{Kilde www|url=https://faroutmagazine.co.uk/roger-waters-review-syd-barrett-madcap-laughs/|tittel=Roger Waters’ review of Syd Barrett’s solo debut album|besøksdato=2022-10-09|dato=2022-10-06|språk=en-US|verk=faroutmagazine.co.uk}}</ref>

Sammen førte Waters og Gilmour [[Pink Floyd]] inn i rampelyset, hvor de produserte flere album, blant dem de mest kritikerroste og mest solgte albumene til dags dato. ''[[The Dark Side of the Moon]]'', som kom ut i 1973, ble et av musikkhistoriens mest solgte og kritikerroste album. Waters stod bak konseptet, som ifølge ham selv handlet om ting folk utsettes for i det moderne livet som kan føre til galskap<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.rollingstone.com/artists/pinkfloyd/articles/story/5937470/dark_side_at_30_roger_waters|tittel="Dark Side" at 30: Roger Waters: Pink Floyd : Rolling Stone|besøksdato=2022-10-09|dato=2009-03-26|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2009-03-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090326023152/http://www.rollingstone.com/artists/pinkfloyd/articles/story/5937470/dark_side_at_30_roger_waters|url-status=yes}}</ref>, og skrev dessuten alle tekstene. Waters tekster fikk på dette punktet et mer tydelig politisk og filosofisk preg. Waters skrev «[[Money]]» som en refleksjon over konflikten mellom sine sosialistiske idealer og rikdommen han oppnådde som rockestjerne,<ref>Gwyther, Matthew (7 March 1993). «The dark side of success». ''The Observer'': 34.</ref> mens «[[Us and Them]]» handlet opp emner som krig, rasisme og fattigdom,<ref>{{Kilde www|url=https://www.loudersound.com/features/the-making-of-pink-floyds-dark-side-of-the-moon|tittel=The making of Pink Floyd's The Dark Side Of The Moon: lyrically bleak, musically bonkers and, somehow, the 4th best-selling album of all time|besøksdato=2022-10-09|dato=2022-03-01|fornavn=Classic Rock|etternavn=published|språk=en|verk=loudersound}}</ref> mens «[[Brain Damage]]» var inspirert av Barretts sammenbrudd.<ref name=":1" />

I slutten av [[1970-årene]] begynte forholdet mellom Waters og Gilmour å skrante, siden Waters fikk mer og mer kreativ kontroll over bandet, spesielt på albumet ''[[The Wall]]''.

På det siste Pink Floyd-albumet med Roger Waters, ''[[The Final Cut]]'' i 1983, ble albumet kreditert som «av Roger Waters, fremført av Pink Floyd»<ref>Baksiden av LP-plateomslaget på [https://www.discogs.com/release/1089002-Pink-Floyd-The-Final-Cut Pink Floyd &ndash; The Final Cut (Harvest – 1C 064-65 042)]</ref>. Samtlige låter var skrevet av Waters alene, og Waters stod også for hovedvokalen på samtlige låter unntatt «[[Not Now John]]». Ettersom Rick Wright hadde blitt ekskludert fra bandet, var det også Waters som spilte synthesizerne. I forbindelse med innspillingen oppstod det uenigheter mellom Waters og Gilmour om hvilke låter som skulle være med på albumet; Waters insisterte på å inkludere flere sanger som tidligere hadde blitt avvist under innspillingen av ''The Wall'', noe Gilmour var imot ettersom han mente de ikke var gode nok.<ref name=":0" /> ''The Final Cut'' var umiddelbart en kommersiell suksess, og toppet den britiske albumlista<ref>{{Kilde www|url=https://www.officialcharts.com/artist/28142/pink-floyd/|tittel=Pink Floyd {{!}} full Official Chart History {{!}} Official Charts Company|besøksdato=2022-10-09|verk=www.officialcharts.com}}</ref>, men fikk en blandet kritisk mottakelse og fikk ikke den legendariske statusen som de forrige fire albumene har fått.