Redigerer Rodolfo Graziani (avsnitt)

== Kolonikriger ==
=== Libya ===
I oktober 1921 ble han sendt tilbake til Libya, hvor det var et opprør av [[Sanussiya]] under ledelse av [[Omar Mukhtar]], og dette ble blodig slått ned. Graziani var ansvarlig for etablering av [[konsentrasjonsleir]]e og arbeidsleiere hvor tusenvis av libyere døde, noen også henrettet<ref>[http://www.theguardian.com/education/2001/jun/25/artsandhumanities.highereducation Italian atrocities in world war two], [[The Guardian]], mandag 25. juni 2001, besøkt 29. september 2014</ref> ved [[hengning]], som Omar Mukhtar, eller ved [[Arkebusering|skyting]], men de fleste døde av sult og sykdom. Dette medførte at han blant araberne fikk kallenavnet «slakteren fra Fezzan»,<ref>Hart, David M.: ''Muslim Tribesmen and the Colonial Encounter in Fiction and on Film: The Image of the Muslim Tribes in Film and Fiction.'' Het Spinhuis, 2001, side 121, ISBN 90-5589-205-X</ref> mens han blant italienerne ble kalt «fredsskaperen i Libya» (''Pacificatore della Libia'').

Fra 1926 til 1930 var Graziani viseguvernør i [[Kyrenaika]] i Libya. I 1930 ble han guvernør samme sted, og hadde denne posisjonen fram til 1934, da det ble bestemt at han skulle sendes et annet sted. Året etter, i 1935 ble han guvernør i [[Italiensk Somaliland]].

=== Etiopia ===
{{Utdypende|Den andre italiensk-abessinske krig|Italiensk Øst-Afrika}}
Under [[Den andre italiensk-abessinske krig]] i 1935 og 1936 var Graziani italiensk øverstkommanderende på den sørlige fronten. Han invaderte [[Etiopia]] fra [[Italiensk Somaliland]], i første omgang i form av spredte militære aksjoner mot etiopiske grenseposter. De italienske målsettingene i sør var i første omgang mer begrensede, med aksjonene mot enkelte grenseposter for å teste ut reaksjonene, og siden øke disse til en rekke angrep langs hele Etiopias sørlige grense. Men sterkt regn hemmet delvis de italienske aksjonene, men etter tre uker var landsbyene Kelafo, Dagnerai, Gerlogubi og Gorahai i [[Ogaden]] under italiensk kontroll.<ref>Barker, A. J.: ''The Rape of Ethiopia 1936'', s. 70</ref>

Men det var styrken fra nord, under ledelse av først [[Emilio De Bono]], og deretter av [[Pietro Badoglio]] som inntok [[Addis Abeba]] 5. mai 1936 i triumf.

Men etter at krigen var avsluttet, ble Graziani [[visekonge]] og generalguvernør over det nyetablerte [[Italiensk Øst-Afrika]]. Han ble 19. februar 1937 utsatt for et [[attentat]], og iverksatte deretter blodige represalier, med mange tusen drepte. Han fikk deretter tilnavnet «slakteren av Etiopia».<ref>Anthony Mockler: ''Haile Selassie's War'', kapittel 14 (New York: Olive Branch, 2003).</ref> Han iverksatte også en massakre på munkene og en rekke pilegrimer i det gamle klosteret [[Debre Libanos]].

Fra 1939 ble han kalt hjem til Italia, og var i årene 1939 til 1941 øverstkommanderende i generalstaben til [[Esercito Italiano]].