Redigerer
Robert Lansing
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Utenriksminister === Lansing erstattet så Bryan, - han skrev etterpå i sine memoarer at etter ''Lusitania''-tragedien hadde han:«the conviction that we would ultimately become the ally of Britain». Den amerikanske regjering truet Tyskland med brudd på de diplomatiske forbindelser.<ref>Alexander Sedlmaier: ''Deutschlandbilder und Deutschlandpolitik – Studien zur Wilson-Administration (1913–1921).'' Franz Steiner Verlag, 2003, ISBN 3-515-08124-0, s. 54.</ref> Deretter lovet tyskerne å skåne amerikanske skip. I 1916 engasjerte Lansing en håndfull menn som skulle bli utenriksdepartementets første spesialagenter i det nye [[Bureau of Secret Intelligence]]. Disse agentene ble først satt inn for å overvåke [[Sentralmaktene]]s virksomhet i Amerika, og etter krigsutbruddet holdt de øye med internerte tyske diplomater. Denne lille gruppe ansatt av skulle etterhvert bli til USAs [[Diplomatic Security Service]] (DSS). Senkingen av dampskipet [[Arabic (skip, 1903)|«Arabic»]] ved et annet tysk ubåtangrep den 19. august 1915 førte til at situasjonen ble vurdert på nytt i den amerikanske regjering. Lansing, og deretter Wilson, fornemmet at Tyskland strebet etter verdensherredømme, og at en klar amerikansk reaksjon var blitt nødvendig.<ref>Alexander Sedlmaier: ''Deutschlandbilder und Deutschlandpolitik – Studien zur Wilson-Administration (1913–1921).'' Franz Steiner Verlag, 2003, ISBN 3-515-08124-0, s. 56.</ref> Lansing fastholdt overfor Tyskland et verdenshavenes frihet måtte respekteres, og truet nå ikke bare med brudd på diplomatiske forbindelser, men også med inntreden i Verdenskrigen.<ref>Alexander Sedlmaier: ''Deutschlandbilder und Deutschlandpolitik – Studien zur Wilson-Administration (1913–1921).'' Franz Steiner Verlag, 2003, ISBN 3-515-08124-0, s. 57.</ref> Først etter at Tyskland forsikret å respektere den sivile sjøfarts rettigheter og avgrense sine ubåtangrep til militære mål, forble USA ved sin nøytralitet. Lansing kritiserte også den britiske blokade av Tyskland, ut fra samme insistering på den fri sivile skipsfart. Doktrinen om fri sjøfart (''Freedom of the Seas'') ble senere del av det [[14-punkts-programmet]] som president Wilson fastsatte som uavvendelig fort at USA skulle forbli nøytralt. Tyskland gikk den 1. februar 1917 til uinnskrenket ubåtkrig, og noen uker etter erklærte USA krig. Lansing var USAs utenriksminister under president [[Woodrow Wilson]] i perioden 1915–1920. Han forhandlet på vegne av USA i 1917 Lansing-Ishii-overenskomsten med [[Japan]] og overtagelsen av [[Dansk Vestindia]] samme år.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon