Redigerer Robert Hooke (avsnitt)

===Forskning og oppdagelser===
Han ble i 1662 eksperimentkurator hos [[Royal Society]], hvis sekretær han senere ble, samt i 1664 professor i [[geometri]] ved [[Gresham College]] i London.

Etter [[den store brannen i London]], som ødela store deler av byen i 1666, deltok Hooke i gjenoppbyggingsarbeidet. Blant annet planla han og [[Christopher Wren]] monumentet til minne av brannen.

Hooke pådro seg [[Isaac Newton]]s vrede, fordi han gjorde noen av de samme oppdagelsene som han. I [[1678]] utformet Hooke en teori om en kraft som avtar med kvadratet på avstanden, og som kunne forklare [[planet]]enes bevegelser. Han visste ikke at Newton ti år tidligere var kommet frem til det samme, men uten å offentliggjøre sin oppdagelse. 

I [[1680]] skrev den intetanende Hooke et brev til Newton om teorien. Newton utga omsider i [[1687]] sin oppdagelse i ''Principia'' som gjorde ham verdensberømt, mens Hooke fastholdt at Newton hadde stjålet ideen fra ham. [[Edmond Halley]] insisterte på at Newton iallfall burde kreditere Hooke, som tross alt var den første til å ''offentliggjøre'' oppdagelsen. I stedet nevnte Newton i et brev at han hadde stått på «skuldrene av giganter», en frekk hentydning til den småvokste Hooke.<ref>Ulf Danielsson: ''Stjerner og epler som faller'' (s. 56), forlaget Cappelen, Oslo 2005, ISBN 82-02-24254-1</ref>

Hooke syslet for øvrig med en mengde studier innen [[astronomi]]en og [[fysikk]]en. Han oppfant et [[helioskop]] og andea instrumenter og forsøkte ([[1669]]) med en 36 fot lang kikkert å foreta nøyaktige [[fiksstjerne]]observasjoner for bestemmelse av stjerne[[parallakse]]r. Han måtte imidlertid gi opp forsøket, etter at kikkerens objektiv ved et uhell ble stått i stykker.

Hooke laget i 1676 en fungerende [[kardanknute]] som på engelsk kalles ''universal joint'' eller ''Hooke's joint''. Selv om Hooke hadde uflaks med en del av sine forehavender er han blitt betegnet som meget skarpsindig tenker.{{Tr}}