Redigerer Robert Guiscard (avsnitt)

=== Italia og Sicilia===
Fra [[1047]] dukker Robert opp i midtre Italia, hvor han går i tjeneste for ulike italienske småfyrster. Han deltok i motstanden mot [[Pave Leo IX]]s anti-normanniske politikk, og fikk snart en sterk posisjon i [[Calabria]]. I [[1057]] fikk han [[Puglia]] i len som greve av sin bror Humphrey, trolig for sin innsats på normannisk side mot paven. 

På denne tiden skjedde det en dramatisk endring i italiensk politikk, fordi paven, i møte med den bitre og dyptgående [[investiturstriden]] med de [[Tyskland|tyske]] keisere, måtte alliere seg med normannerne for å stå imot presset fra den mektige fyrsten i Tyskland. Som ledd i den nye orienteringen foretrakk paven ved Konsilet i [[Melfi]] i [[1059]] å utnevne Robert Guiscard til hertug av [[Puglia]], [[Calabria]] og [[Sicilia]]. Robert gikk i Pavens tjeneste som fyrste med Pavestatens støtte. Det tok nesten 20 år reelt å erobre Sør-Italia og Sicilia fra Bysants.

Robert involverte seg også mot bysantinerne på [[Balkan]], i allianse med kongene av [[Duklja]] (dagens [[Montenegro]]. I oktober [[1081]] vant normannerne og montenegrinerne en seier over Bysants i slaget ved [[Durrës|Durazzo]]. Men så ble han hjemkalt for å redde [[Pave Gregor VII]] fra den tyske keiser [[Henrik IV av Det tysk-romerske rike|Henrik IV]] utenfor borgen [[Castel Sant'Angelo]] i [[Roma]]. To år senere døde han derimot av feber på øya [[Kefallonia]] under et felttog mot Bysants.

Robert Guiscard ble en avgjørende eksponent for å utbre og befeste [[katolisisme]]n i Sør-Italia og Sicilia, hvor den østlige, bysantinske ortodoksien hadde fått utvikle seg før gjenerobringen. Hans sønn [[Roger Borsa]] etterfulgte Robert som hertug, mens den mindre vellykkede sønnen [[Guy av Hauteville]] deltok ved den katastrofale [[Beleiringen av Antiokia]] [[1097]]–[[1098]], under [[Det første korstoget]].