Redigerer Robert Devereux, 2. jarl av Essex (avsnitt)

==Irland==
{{utdypende artikkel|Essex' felttog i Irland}}

Essex største feilgrep skjedde da han var [[stattholder i Irland]]. Dette var et embete han snakket seg til, på et tidspunkt hvor det lå store utfordringer foran stattholderen. I det midtre stadiet av [[niårskrigen]] ([[1595]]&ndash;[[1603]]) var det ingen annen engelsk kommandant som klarte å takle det enorme presset mot kronens styrker i Irland. Man trengte langt større styrker for å slå ned opprørerne som ble ledet av [[Aodh Mór Ó Néill]] og som fikk forsyninger fra [[Spania]] og [[Skottland]]. 

Dermed fikk Essex ledelsen over den største styrken som noen gang var blitt sendt til Irland, 16&nbsp;000 mann. Han reiste fra London tiljublet av folkemassene, og man regnet med at opprøret ville bli slått ned med en gang. Men kronens ressurser og det irske klimaet skulle forhindre dette. I stedet for å konfrontere Ó Néill i [[Ulster]], slik Essex hadde sagt til [[Det kongelige råd]] at han ville gjøre, ledet han sine menn i en serie sammenstøt sør i landet, hvor han ikke oppnådde noen avgjørende seire. Dermed ble midler brukt opp, og styrker ble avsatt til [[garnison]]er i sør fremfor å bli ført mot nord hvor den viktigste fiendtlige styrken befant seg. Opprørerne vant flere seire, og Essex måtte inngå våpenhvile, noe som var ydmykende for kronen og skadelig for engelsk autoritet i Irland. 

I alle sine felttog sikret Essex seg lojalitet fra sine offiserer ved å få dem slått til [[ridder]]e, noe dronningen normalt var sparsom med å gjøre. Innen felttoget i Irland var over hadde mer enn halvparten av ridderne i England fått sin rang fra Essex. De irske opprørerne skal ha hånet ham ved å si at «han trekker aldri sverdet annet enn for å slå noen til ridder». En konsekvens av denne praksisen var at han skapte en fraksjon som kunne utfordre den mektige Cecil. 

Fra [[1598]] til [[1601]] var han kansler ved [[Trinity College (Dublin)|Trinity College]] i [[Dublin]].