Redigerer Robert Bruce, 5. lord av Annandale (avsnitt)

=== «Den store saken» ===
Etter mannlige slektslinjen til det skotske kongehuset (linjen fra [[Vilhelm I av Skottland]]) døde ut var [[David av Skottland, jarl av Huntingdon|David av Huntingdons]] etterkommere de fremste kandidatene til tronen. De to mest bemerkelsesverdige fordringshavere til tronen, [[John Balliol]] og Robert selv representerte avstamning gjennom Davids døtre, henholdsvis [[Margaret av Huntingdon|Margaret]] og [[Isobel av Huntingdon|Isobel]].

Robert Bruce argumenterte [[tanisteri]] og nærhet i blod i arvestriden. Han stammet fra den andre datteren til David av Huntingdon, mens John Balliol stammet fra den eldste, og dermed hadde den lineære retten. Imidlertid var Robert tremenning av konger av Skottland og stammet i fjerde generasjon fra kong [[David I av Skottland]], mens John Balliol var firmenning av kongene og nedstammet i femte generasjon fra kong David I, den siste felles stamfaren som hadde vært skotsk konge. Den påfølgende «Great Cause» (''Den store saken'') ble avsluttet i 1292. Den ga kronen av Skottland til familiens store rival, John Balliol. Begivenhetene fant sted som følger:

Rett etter den unge [[Margrete av Skottland|Margaret]] døde brått og før hun ble kronet som skotsk dronning, samlet Robert Bruce et mannskap ved hjelp av jarlene til Mar og Atholl og marsjerte til [[Perth (Skottland)|Perth]] med en betydelig hærfølge og uklare intensjoner. Biskop William Fraser av [[St. Andrews]] var bekymret for muligheten for en borgerkrig. Han skrev til kong [[Edvard I av England]] og ba om hans hjelp til å velge en ny monark.

Edward tok denne sjansen til å kreve ''sasine'' (i henhold til daværende skotsk lov er levering av [[Føydalisme|føydal]] eiendom, typisk land) av den skotske kongelige eiendommen,<ref>[https://www.ros.gov.uk/about/what-we-do/our-history «Our history»], ''Registers of Scotland''.</ref> men gikk med på å avsi dom i retur for anerkjennelse av hans suverenitet, at han var øverste herre, og at den skotske adelen var hans vassaler. Skottlands voktere nektet ham dette, men Robert Bruce var raskt ute med å gi Edvard sin hyllest, muligens ettersom han allerede var engelsk vassal for sine engelske besittelser. Til sist sverget alle fordringshavere til den skotske tronen sin hyllest, og John Balliol var den siste som gjorde det. Skottlands voktere ble tvunget til å innrømme suverenitet og ble dermed gjeninnsatt av Edvard.

Behandlingen av dommen gikk sakte. Den 3. august 1291 ba Edward både Balliol og Bruce om å velge førti revisorer mens han selv valgte tjuefire for å avgjøre saken. Etter å ha vurdert alle argumentene, bestemte domstolen i begynnelsen av november 1292 til fordel for John Balliol, med det overordnede kravet i føydal lov, dessuten større støtte fra kongeriket Skottland. I samsvar med dette ble endelig dom avsagt av Edvard den 17. november. Den 30. november ble John Balliol kronet som konge av skottene ved [[klosteret i Scone]], den tradisjonelle skotske troningsstedet. Den 26. desember, i [[Newcastle upon Tyne]], sverget kong John hyllest til Edvard for kongeriket Skottland. Edvard gjorde det snart klart at han betraktet landet som sin vasallstat. Familien Bruce mistet dermed det de anså som sin rettmessige plass på den skotske tronen.